Masteroppgave: levert

På fredag leverte jeg masteroppgaven! Omsider er to års strev kommet til veis ende. Seks år med studier i Durban er over, overstått og overlevd.

Det er en rar følelse. Det er rart å være ferdig, og det har vel ikke helt gått opp for meg. Og tanken på å skulle vente på bedømmingen til to eksaminatorer er ikke akkurat morsom. Hvem våger vel å verdsette det jeg har gjort? Jeg skulle ønske at jeg hadde hatt to uker til, så jeg kunne finpusset mer og det leverte produktet ville vært bedre. Seks års studier og blod, svette og tårer skal kokes ned til en siste karakter. Hvis jeg får noe mindre enn A så griner jeg!

Samtidig vet jeg at ingen karakter kan måle verdien av det jeg har opplevd eller gjort. På onsdag hentet jeg identitetsboka med personnummer til en av guttene fra gata. Gleden hans var verdt alt sammen. Ei av jentene har flyttet fra gata og begynt på skolen igjen. Verdien kan ikke måles i karakterer eller penger eller noe annet.

Oljefondets investeringer i diktaturer

Oljefondet lånte 241 millioner kroner til Egypt, Tunisia og Bahrain like før de to førstnevnte regimene i landene ble veltet i den arabiske våren, skrev Dagbladet i går. Nå arver nye makthavere gjelda.

Dette er bare siste bit av et isfjell av problematisk gjeld, som jeg dessverre ikke har tid til å gå inn på akkurat nå, men kanskje jeg skriver mer senere, eller så kan du gå inn på f.eks. slettgjelda.no og lese mer. Uansett så er poenget nå bare å slå fast at det er en del problematisk gjeld mellom land, og at det heller ikke er uproblematisk at oljefondet tar del i det å gi lån til diktaturer.

Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet sier til Dagbladet at "det er viktig å ikke bruke fondet som et utenrikspolitisk tiltak" og derfor bevisst lar være å ta med menneskerettigheter, diktatur/demokrati, o.l. i vurderingen av fondets forvaltning.

Oppsiktsvekkende, spør du meg, og jeg kan bare gjenta meg selv: forvaltningen av så mye penger har utenrikspolitiske konsekvenser uansett, enten de er bevisste og tilsiktede eller ikke. Å gi lån til diktaturer har politiske konsekvenser: det hjelper diktorene til å holde på makten. Jeg vet ikke om forvalterne av oljefondet vet dette og ønsker å støtte de som støttes ved dagens forvaltning - og altså bare later som når de sier at det er viktig å ikke bruke fondet som et utenrikspolitisk tiltak? Eller om de faktisk er så naive at de ikke innser dette?