Fortsettelse pa tanker ang. radikal deltakelse

Tenkte jeg skulle fortsette litt der jeg slapp i gar. Jeg skrev noe om hvor radikalt deltakelsesprinsippet blir praktisert her. Vil gi dere et eksempel:

En av mange aktiviteter er noe som heter Child Line. Det er en nodtelefon der barn som er i nod kan ringe, eller voksne som er bekymret for et barn. Det kan vaere et forlatt barn, et barn som blir mishandlet, eller som er i en hvilken som helst krisesituasjon. De fleste barn som ringer er i en medisinsk nodsituasjon.

En gang var det en gutt som ringte. Han hadde tuberkulose og var i en kritisk tilstand. Avtalen er at personalet pa ChildLine skal mote opp innen en time etter at noen ringer. Men i dette tilfellet klarte de ikke a finne gutten. Han ringte igjen etter at det hadde gatt en time. Da personalet omsider fant ham var det for sent, og han dode.

Barna (som er "sjefene" for tjenesten) ble rasende, og mente at ChildLine hadde gjort en utilgivelig feil og var ubrukelig. De samlet seg til et krisemote, og det la an til at de ville legge ned hele tilbudet. De som jobbet for ChildLine (som er voksne) bad om tilgivelse for det som hadde skjedd, og bad om a fa en ny sjanse. De diskuterte fram og tilbake, og kom fram til at de (dvs barna) skulle vaere mer aktive i tjenesten, bl.a. med a folge opp og hjelpe personalet til a finne barna som ringer. Konklusjonen ble at tjenesten ble opprettholdt og ChildLine eksisterer fortsatt. Etter gatebarns beslutning...

Et forsok pa a dele tanker

Vi har hatt tre arbeidsdager allerede, og inntrykkene er mange. Vanskelig a vite hvor jeg skal begynne...

Vi besoker en veldig spennende organisasjon. Den apnet i 1989, og hun som grunnla den var en meget bevisst dame. Hun reiste rundt i landet for a se hva som ble gjort for gatebarn, og selv om det var mye bra a se, merket hun seg en svakhet som var felles for de fleste/alle programmene: De var alle institusjonelle, dvs de gav barna et hjem/oppholdssted, men de gjorde lite for a endre pa situasjonen pa gata. Hun bestemte seg dermed for a starte noe annerledes, og hennes utgangspunkt var menneskerettighetene - arbeidet skulle vaere rettighetsbasert. Dette bryter med de tradisjonelle arbeidet som er veldedighetsbasert. Jeg skulle onske jeg hadde med notatboka mi, men den ligger igjen pa senga, men jeg skal forsoke a gjengi et sitat: Barn er ikke objekter for medfolelse/synes-synd-pa. Tjenestene de far er deres rett - det er ikke veldedighet.

Hennes rettighetsbaserte og ikke-institusjonelle tilnaerming var veldig kontroversiell pa den tida, og Butterflies ble kritisert for a oppmuntre til a leve pa gata. Na er den ikke-institusjonelle tilnaermingen moderne og i vinden, og f.eks. Sor-Afrika forsoker a legge om systemet sitt til en liknende tankegang. Det at de var sa tidlig ute imponerer meg veldig, og det viser en overbevisning til verider og filosofi som innbyr til respekt.

Vi laerer om empowerment og verdighet i pensum, og til en viss grad ser vi det ogsa, men jeg har aldri tidligere sett en sa radikal organisasjon eller et sa radikalt arbeid pa naert hold. Mesteparten av aktivitetene eies og drives av barna gjennom kollektiver. De har et helsekollektiv som sikrer dem helsetjenester (og for en som kommer fra Sor-Afrika er det faktum at gatebarn har tilgang pa helsetjenester nesten ikke til a tro!!), de har tre journalist-kollektiver (et i Delhi, et pa nasjonalt niva og et pa regionalt (South Asian) niva) som gir ut aviser og ogsa lager radioprogrammer som sendes pa andre stasjoner, de har en menneskerettighetsklubb - for a nevne noen av kollektivene. Barna har total kontroll, og bestemmer hva som skal gjores, nar, hvem, osv osv. Det er altsa IKKE de voksne som jobber i Butterflies som bestemmer, men barna. Empowerment and participation/deltakelse er moteord som du finner overalt innen utviklingsarbeid, men realiteten er ofte ikke saerlig radikal. Det er ganske typisk at man kaller det deltakelse, men folk har bare blitt konsultert. Her gjelder deltakelsen bestemmelser/avgjorelser (til og med store - inkludert a legge ned et program). Dessuten gjelder det BARN - og til og med gatebarn (som vi lett tenker pa som ikke til a stole pa...).

Men na er tida mi snart ute, sa jeg kommer tilbake med mer snart.

Skole pa taket

I dag var vi ute i "fielden" for forste gang. Vi besokte et av kontaktpunktene her i Delhi. Det er 11 kontaktpunkter her i byen, lokalisert der det er sterke konsentrasjoner av gatebarn. Dette kontaktpunktet pleier a vaere i en hall, men na om vinteren er det kaldt, sa da hender det at de er oppe pa taket i stedet. De har skole der, med individuell oppfolging ut fra nivaet til hvert barn.

De to laererne/facilitators sitter i midten pa bildet. Barna laerer bade engelsk og hindi (to helt forskjellige alfabet), i tillegg til matematikk. Vi ble utrolig imponert.

Det var ogsa veldig goy a se at barna fortsatt er BARN. De lekte masse og lo og skravla og hadde mye moro. Godt a se at livet pa gata ikke har frarovet dem humoret og gleden.

De er veldig ivrige med skolearbeidet, og noen er skikkelig flinke. Jeg matte tenke meg godt om for a fa til noen av matteoppgavene...

Flere bilder fra de forste dagene i Delhi

Etter at nettbanken var vel overstatt hadde vi tenkt a dra til Old Delhi og se noen av attraksjonene der. Vi hadde egentlig ikke tenkt a ta en rickshaw, fordi det sa altfor skummelt ut i den ville og tette trafikken. Men vi ble overtalt av en blid sjafor - med sterke larmuskler viste det seg. Her er han sett bakfra. Han sykla med oss begge som passasjerer (har aldri folt meg sa tung...):

Men han klagde ikke - tvert imot. Han tok oss til og med pa en lengre tur enn forst avtalt. Vi besokte Gandhi's Memorial der han ble skutt. Her er bilde fra skulpturen som star der han falt om:

Og her er meg, Gandhi og var sterke syklist:

Etterpa besokte vi graven hans:

Noe av det fine med rickshaw-transport (dvs. sykkeldrosje) er utsikten og alt du ser underveis. Her er bare trafikkbildet alene en attraksjon:

I dag har vi vaert pa hovedkontoret til organisasjonen vi besoker (Butterflies). Vi satte oss ute pa verandaen for a fa litt sol, for inne er det frysende kaldt. Her er den flittige studenten, ivrig opptatt med a innta informasjon om gatebarnprosjekter i Delhi:

Min bla ullkledning er fra Kashmir og kommer veldig godt med her i kulden. Hvem kunne tro at India kan vaere sa kaldt... Det er ikke sa ille ute, men inne er det helt isende. Veldig omvendt for en nordboer som er vant til kulde ute og varme inne...

Ma ogsa ta med dette bildet av Chris, for a vise lua han har kjopt. Her er pa vart stamspisested:

Bilder fra de forste dagene i Dehli

Forst et par bilder fra turen. Her er Chris pa flyplassen i Johannesburg:

Og meg pa flyplassen i Dubai (vi skal vaere der et dogn pa veien tilbake til SA, sa da far vi sett litt av dette sakalte paradiset):

Vi kom fram lordag morgen, og den dagen gikk med til a finne mat og sove. Sondag var turistdag, og det startet med en tur i tuk-tuk fra Green Park Extension der vi bor til Paharganj som er et omrade i naerheten av New Delhi togstasjon der vi ifolge guideboka skulle finne mange internettsteder. Her er utsikten fra en tuktuk (tre-hjuling):

Og her er jeg inni en:

Hovedmalet for dagen var a finne et internettsted der jeg kunne komme inn pa nettbanken, og vi fant det til slutt, men mens vi ventet beundret vi lokal kunst og provde klaer. Her er Chris i noen fantastiske jakker. Litt av en prins, eller hva!?

Tror jeg poster denne posten, og skriver mer i en ny - i tilfelle strombrudd ...

fortsettelse ankomst dehli

(jeg far ikke til a skrive stor bokstav - sorry...)

posten fra i gar slutta med noe som sa ut som om vi ble mott pa flyplassen med et skilt der det stod "velkommen til rumpe". det stemmer selvfolgelig ikke, det stod "velkommen til butterflies" som er navnet pa organisasjonen vi besoker. men han som driver internttkafeen vi var i igar ropte plutselig at vi matte ga, sa jeg fikk ikke fullfort ordet eller setningen...

vi bor i den sorlige delen av dehli, i et omrade som kalles green park extension. na er vi i naerheten av togstasjonen. vi har turist-dag i dag, og skal se oss rundt. forste punkt pa programmet er a finne et internettsted som er oppdatert nok til at jeg kommer inn pa nettbanken. det har ikke lykkes sa langt. etterpa skal vi i old dehli og se pa noen severdigheter.

vi drikker chai hele tiden - kjempenydelig te med forskjellige krydder i. den med ingefaer er best, for den varmer godt i det kalde vaeret.

india er sa langt superbra!

skriver mer senere

India - ankomst

Na er jeg i Dehli! Vi ankom kl 9.50 lokal tid i dag morges, etter noen timers opphold i Dubai. Kapteinen sa det var 6 grader da vi landa, men jeg syntes det foltes som minst 10, og syntes ikke det var kaldt i det hele tatt. Tvert i mot var det deilig og forfriskende og rusle rundt - i motsetning til heten i Durban.

Vi ble mott pa flyplassen - til var store lettelse... Var litt nervos for at det ikke skulle sta noen der og ta imot oss, for kommunikasjonen har vaert noksa mangelfull pa forhand... Men joda, der stod det en mann med skilt "Welcome to But

Ma dra na!

Street Children

Jepp, jeg har ikke for landet, for ferden gar videre. I dag og i morgen er to hektiske dager med forberedelser, og fredag morgen gar flyet igjen. Til Dehli, India denne gang.

Noen husker kanskje at jeg skrev om hvordan gatebarna i Durban ble behandla nar FIFA kom til byen i forbindelse av trekning av gruppene i fotball-VM? (se http://ingridiafrika.blogspot.com/2007/11/gatebarn-i-durban-og-fotball-vm.html) Vel, det er ikke bare nar FIFA er i byen at slikt skjer, men stort sett hver gang det er en internasjonal konferanse her - og det er det ganske ofte, for Durban har et stort og flott konferansesenter. Da stuves gatebarna pa lastebiler og sendes ut av byen pa en eller annen mate.

Konferansesenteret:

Som jeg skrev sist, skal vi arrangere en sosialt arbeid-kongress her i Durban i juli (se http://www.iassw2008.co.za/) - og da kan vi jo ikke behandle barn pa den maten. Altsa er vi i gang med a lete etter alternative losninger. Gatebarna ryddes ikke ut bare av estetiske grunner (for a "rydde opp"), men ogsa av sikkerhetsmessige grunner. Du bor f.eks. ikke stoppe pa rodt lys hvis det henger gatebarn i veikrysset - da kan de nemlig komme og storme bilen din, knuse ruta og stjele/skade. Det er altsa ikke nok a endre holdninger blant myndighetene for a fa dem til a ikke rydde bort fattigdommen og elendigheten. Vi ma ha et alternativ som ogsa bedrer sikkerheten.

Og det er derfor vi skal dra til India! India ligger nemlig langt framme nar det gjelder arbeid med gatebarn, og na skal jeg og Chris dit for a laere og la oss inspirere. Vi skal besoke en organisasjon som heter Butterflies (se http://www.butterfliesindia.org/) og som har hovedsete i Dehli. De driver en bank av, for og med gatebarn, og na skal vi se pa alle praktiske aspekter, og se om vi kan viderefore ideen til Durban.

Oi, men na ma jeg lope hvis jeg skal rekke aa komme meg ut for porten stenger! Skriver mer i morra....

Home sweet home

Jeg er tilbake i Durban. Etter en lang tur med lange ventetider på diverse flyplasser (dårlig erfaring har laert meg å beregne god tid mellom hver flyavgang) så jeg endelig den kjaere utsikten fra flyvinduet: Durban - byen, stranda, havet.




Det var godt og varmt for å si det slik ;) Så det var deilig med en kald dusj når jeg kom fram. Har ikke orka å pakke ut ennå - er omtrent like dårlig på å pakke ut som på å pakke ned... Men jeg har møtt Chris og familien, og spist malawisk lunsj - nsima (maisgrøt) med kål og bønner.

Nytt år - nye muligheter

Jepp - det er nytt år og nye muligheter, og jeg står på farten nedover jeg til Durbs "home sweet home" :) I går hadde jeg vaskedag, og idag har jeg pakkedag. Men det går veeeldig sakte fremover... Pakking er no' dritt.

Skal en snartur innom Sverige. En kamerat fra Sør-Afrika (Justice, tror det fins bilder av han her på bloggen et sted) er der på utveksling dette semesteret. Snakka nettopp med han på tlf, og han frøs, så nå skal jeg ned med noen stilongser o.l. Ikke greit å komme fra sørafrikansk sommer til skandinavisk vinter. Der han kommer fra (ligger ved Kalahariørkenen) er det fryktelig varmt - så varmt at de av og til sover under senga. Der er det visstnok kjøligst. Så det er litt av en overgang...

Jeg skal selvfølgelig ta han med over grensa en liten tur. Når han er så nærme, må han jo komme og oppleve litt av fedrelandet mitt! Ei jente til som også er utvekslingsstudent fra Sør-Afrika (kjenner henne ikke ennå og ikke sikker på hva hun heter) skal også være med. Da skal de få oppleve Norge på sitt mest eksotiske - dvs SNØ. Akebrettkjøring, basing i snøen - og varm kakao når man kommer inn i varmen igjen. Det blir nok gøy :)

På mandag går ferden ned til Durban igjen. Tenk at jeg allerede har vært der i to år... Nå i tredjeåret skal vi ut i praksis, og jeg og en kamerat til (Chris, tror det fins bilder av han her også) er så heldige at vi skal til Dehli i India! Vi skal lære om arbeid med gatebarn, og forhåpentligvis få noen ideer til hva vi kan gjøre i Durban etterhvert. Men mye mer om det senere... For denne gang: Godt 2008!

Og her fant jeg et bilde. Chris til venstre, meg i midten og Justice til høyre: