Saturday, March 31, 2007

Hvor ligger egentlig problemet?

Artikkelen i Dagbladet som jeg henviser til i kommentaren til forrige post, om hvorfor Afrika er så fattig, satte i gang en lengre tankerekke i meg. Her er forste del:

De fleste konvensjonelle teorier og oppfatninger tilhorer noe vi kan kalle ordensperspektivet. Ordensperspektivet går ut på at samfunnet er bygd opp på en god måte og at den sosiale orden bor opprettholdes. Man antar at alle gis muligheter til å lykkes, og sosiale problemer forklares med at noe gikk galt i sosialiseringsprosessen til den personen som opplever sosiale problemer. Med sosiale problemer mener jeg alt fra vidtgående fattigdom slik som artikkelen i Dagbladet refererer til, rusmisbruk, arbeidsledighet, psykiske problemer, vold i familien, kriminalitet, ensomhet, osv, osv. (Lista er endelos.) Kilden til sosiale problemer ligger i personen selv, og vi forsoker derfor å hjelpe denne personen til å tilpasse seg samfunnets orden og goder mer "riktig" eller effektivt, ved for eksempel terapi eller rehabilitering.

En okende trend er å se årsakssammenhenger i familien. Barneoppdragelse, kommunikasjonsferdigheter, o.l. blir satt i sammenheng med rusproblemer, skoleprestasjoner, psykiske problemer, osv. Losningen ligger fortsatt i terapi, men i tillegg til individuell terapi inkluderes nå familieterapi, foreldreopplaering, kommunikasjonskurs, osv.

Man kan også se på kulturelle aarsaker, ved å definere subkulturer av sosiale problemer (e.g. fattige, rusmisbrukere, arbeidsledige, etc) og forklare de sosiale problemene med kulturelle saertrekk for den gruppa. For eksempel finnes det en teori kalt "culture of poverty" (fattigdomskulturen), der man har sett på felles karaktertrekk som folelse av underlegenhet, apati og fatalisme, og forklart hvordan disse trekkene viderefores til neste generasjon via sosialiseringsprosesser, slik at barn av fattige ikke drar nytte av de mulighetene de tilbys (i likhet med "normale" barn) via utdanningssystemet o.l.

Det denne kulturforklaringen ikke tar til etterretning, er muligheten for at disse fellestrekkene som blir identifisert, kan vaere tegn på tilpasning og altså ikke underliggende årsaker til fattigdom.

Innenfor et slikt ordensperspektiv finner vi altså folgende prosess:
1. Identifiser et problem
2. Studer de som berores av problemet og finn ut hvordan de er annerledes enn de som ikke er rammet av problemet
3. Definer disse forskjellene (som egentlig er resultater av urettferdighet og diskriminering) som årsaker til problemet
4. Lag et forslag til losning som gaar ut på å forandre menneskene som er berort av problemet

Noen som ser at noe skurrer?

Til slutt en fri oversettelse av et sitat av Paulo Freire (som definerer oss som undertrykkere):
"Undertrykkerne oppfatter ikke sitt eget monopol på å ha mer som et privilegium som umenneskeliggjor andre og dem selv. ...For dem er å ha mer en umistelig rett, en rett som de har tilegnet seg og gjort seg fortjent til gjennom deres egen "innsats", deres "mot til å satse". Hvis andre ikke har mer, så er det fordi de er udugelige og late..."

Thursday, March 29, 2007

Being poor

Being poor frequently also means
being subjected to physical abuse and violence,
being subjected to humiliation and indignity,
being subjected to exploitation by the powerful and the wealthy.
It frequently involves experiences of humiliation,
of hopelessness,
of ill health,
of indignity,
of anxiety,
of rejection and denigration,
of powerlessness and insecurity,
of fatalism,
of being trapped in a terribly bleak place,
and of deep injustice.

-J.Graaff

(I tilfelle noen tror det dreier seg om noen late, uvitende og udugelige folk som ikke fortjener bedre, og som enkelt kan endre situasjonen sin om de bare tar seg sammen. Det er litt mer sammensatt enn det, og det er noen andre som ogsaa maa ta seg sammen for at situasjonen kan endres - og da mener jeg noen av de som tjener paa misbruket, ydmykelsen og urettferdigheten.)

Monday, March 26, 2007

Bilder

Her er noen bilder, i tilfelle dere begynner aa glemme hvordan jeg ser ut. Vi spiste middag sammen før vi dro paa 'Time of the Writer" med Ngugi. Utenfor mitt nye kjokken er det en stor balkong, der vi ser lysene fra byen og stjernehimmelen (ikke saa tydelig paa bildet, men...)

Bildene ble tatt mens jeg prata - jeg drev ikke aa rappa e.l. ...


Linda dro til Johannesburg neste dag, saa det ble ogsaa en avskjedsmiddag for henne (hun kommer tilbake neste semester). Saa jeg benytta sjansen til noen gode klemmer:



Haarsveisen min kommer ikke til sin rett paa disse bildene, men jeg har faktisk hatt veldig stilige fletter i mange uker naa. Linda er mesterfrisoren - alle er imponert over hvor bra hun fikk til "hvitt" haar. Men naa begynner de aa klø, saa de maa ut om ikke lenge.

Friday, March 23, 2007

Oppdatering

Noen husker kanskje posten om gjeldsgribbene som saksoker Zambia for 55 millioner dollar for en gjeld de kjopte for 3 millioner?

Vel, siste nytt fra Jubilee Dept Campaign er at avgjorelsen om hvor mye Zambia maa betale trolig blir tatt 21. mai. I tillegg er det ting paa gang i Storbritannias parliament, for aa faa en stopp paa slik upraksis (at fattige lands gjeld blir kjopt for lav pris av private selskaper som deretter saksoker landet for en mangedoblet sum).

http://www.jubileedeptcampaign.org.uk
Ngugi wa Thiong'o


Det er en litteraturfestival her i Durban denne uka - "Time of the Writer", og kveldsprogrammet foregaar i Elizabeth Sneddon Theatre som er her paa campus, saa det er mulig aa faa med seg litt av det som skjer.

Paa onsdag var det Menneskerettighetsdag her i Sor-Afrika - som feires med pomp og prakt, eller i hvert fall fri fra skolen. Saa den kvelden var menneskerettigheter i fokus paa litteraturfestivalen.

Ngugi wa Thiong'o er fra Kenya, har levd i eksil i USA og er opptatt av temaer som kolonialisme-postkolonialisme og betydningen av morsmaal. Det begynte noksaa kjedelig, men da de aapna opp for sporsmaal fra salen ble det veldig engasjerende.

En "kamerat" av han, Dennis Brutus fra Sor-Afrika som ogsaa er forfatter og som ogsaa levde i eksil (pga apartheidregimet), satt i salen, og jeg skulle onske jeg kunne sittet hele natta og hore paa de to gamle herrene.

Her er de to mens de signerer boker, og Chris som titter fram mellom dem... Han er vokst opp med Ngugi som en av hans helter, saa det var ganske stort.

Wednesday, March 21, 2007




In order for me to be clean, I must displace my dirt somewhere else.

-Ngugi wa Thiong'o (Kenya) in speech held in Durban 21.mars

Monday, March 19, 2007

Rwanda, matsikkerhet og antall fodsler

Leste en spennende artikkel. Noen av dere husker kanskje at jeg skrev om Rwanda at det er et av landene med hoyest befolkningstetthet i verden (sjekk "Rwanda" i januar-arkivet). Med 26.338 kvadratkilometer og naermere 9 millioner innbyggere er det noksaa trangt om plassen, og jeg nevnte noe om utfordringene med aa faa plass til alle og mat til alle, og hvor vanvittig intensivt jordbruk som drives, med dyrka mark paa hver eneste jordflekk uansett hvor bratt eller utilgjengelig det kan se ut.

Naa er det blitt lansert forslag om aa begrense antall barn i hver familie til 3 stk.

Etter folkemordet i 1994 har befolkningstallet naermest eksplodert, og med dagens fart vil befolkningen fordobles innen 2030. I dag ligger gjennomsnittet paa cirka 6 barn, saa en reduksjon til 3 barn vil bety en noksaa drastisk endring.

Okonomisk og politisk sett er utfordringen aa sikre landets befolkning tilstrekkelig med mat, sted aa bo, og andre basisbehov - eller "frihet fra fattigdom" om du vil. Og selv om det er vanskelig for oss nordmenn aa forstaa - vi bor jo i et av de tynnest befolkete landene saa problemstillingen er veldig fjern fra oss - saa er det faktisk en reell og viktig utfordring.

Samtidig har det ogsaa etiske og emosjonelle sider. Og i Rwanda er det ekstra sensitivt pga folkemordet. Som en kvinne sa: “Vi var 12 barn, og 10 ble drept under krigen, hva om moren min bare hadde fodt tre?”

Linken til Kina er aapenbar, med deres ettbarnspolitikk. Jeg mener aa huske den var ganske omstridt i Norge og ellers i Vesten, men her argumenteres det faktisk for at den var suksessfull: Kina klarte aa faa den okonomiske veksten til aa overgaa befolkningsveksten - og det var dermed en forutsetning for Kinas enorme okonomiske vekst. Og Kina er virkelig en helt og et ikon som har klart aa (nesten) komme paa hoyde med USA, eller i hvert fall Vesten, i okonomisk, og dermed ogsaa politisk, makt. (Vi merker kanskje ikke saa mye av det i Norge, men i de fleste afrikanske land er Kina kjempestor og en reell konkurrent med USA/EU - forst okonomisk, og dernest politisk - tenk bare paa Zimbabwe.)

Ikke lett aa vaere politiker...

New Times (Rwanda's eneste engelsksprraklige avis): (www.newtimes.co.rw)
Artikkelen om 3 barn: (http://www.newtimes.co.rw/index.php?option=com_content&task=view&id=596&Itemid=39)

Thursday, March 15, 2007

Notes from today's psychology lecture:

- There are 1.500 new HIV infections in South Africa each day

Tuesday, March 13, 2007

Yesterday is history.

Tomorrow a mystery.

Today is a gift

- that's why it's called the present...

Noen ting er vanskelige aa skrive om

Vil ikke bli for privat i en slik blogg - ikke for "klam". Vil ikke utlevere venner.

Men samtidig vil jeg ikke vaere for overfladisk. Eller vaere med paa aa hysje ned ting som horer livet til, gjore dem til tabuer.

Babyen til venninna mi dode paa fredag.

Forferdelig trist. Forferdelig meningslost.

Vi hadde alle gleda oss saa innmari til fodselen. Folte liksom vi allerede kjente den lille jenta inni magen. Hadde fulgt mammaens prosess fra vantro til bekymring til forventing og glede. Og naa altsaa til fortvilelse, tap og sorg.

Jeg besokte henne paa sykehuset paa lordag. Da hadde personalet nettopp flyttet babyen fra mammaens rom til moratoriumet (kanskje det heter noe annet paa norsk - der lik oppbevares til begravelsen). Fikk se bildet av henne paa mammaens mobil. Utrolig sott lite nurk. Saa ut som om hun sov fredelig - og at hun kunne vaakne hvert oyeblikk.

Lille sote nurket som aldri har fylt lungene med luft. Aldri skrek. Aldri puppa. Men som dode mens hun laa og sutta paa totten inni mammas mage.

Thursday, March 08, 2007

Kvinnedagen

Driver og leser norske nettaviser for tida, og prover blant annet aa folge med paa det som skrives om voldtektsbolgen i Oslo (det er jo interessant for en social work-student, pluss at det er aktuelt for enhver som bor i Sor-Afrika). Ble stolt over justisminister Knut Storberget som i en paneldebatt ville flytte fokuset til mennene:

- Jeg vil ikke gi råd til kvinner om hva de kan gjøre. Det blir å plassere ansvaret hos kvinnene. Jeg vil heller gi råd til menn. Jeg vil ha mennene først i 8. mars-toget, sier Storberget til Dagbladet.no.

Maa bare si meg veldig enig i at ansvaret ikke ligger hos kvinnene. Kjempebra at en mann, og saerlig en mann i hans stilling, gaar i bresjen for holdningsendringer der.

Vi har en veldig bra foreleser i psykologi naa. Han retter fokuset mot kvinnediskrimineringen og "the sexist society" (hvordan kan "sexist" oversettes til norsk?) her i Sor-Afrika saa snart han faar anledning (og det er ganske ofte). De ferskeste tallene som er tolket og publisert er fra 2005, og naar sosiologer har gjort beregninger ut fra antallet anmeldte voldtekter, er den skremmende konklusjonen at 17 kvinner voldtas hvert minutt i Sor-Afrika.

Og her plasseres mye skyld paa kvinnene/jentene. Hvor og naar du gaar steder, hva du har paa deg, etc, tillegges stor betydning.

Ei venninne av meg var helt fra seg av skrekk forrige semester. Ei venninne av henne var blitt gravid, og alle modrene i venninnegjengen skjonte at dotrene deres kanskje ikke var like jomfruelig som de gav seg ut for aa vaere, og beordret jomfrutesting (som er utbredt blant en del zuluer). Det er mye aa si om jomfrutesting, og jeg vil kanskje skrive en egen post om det senere, men poenget naa er aa linke det til voldtekt: Venninna mi var helt panisk, for hun er slett ikke jomfru, og mammaen hennes ville bli fryktelig sint hvis hun fikk vite det - muligens saa sint at hun ikke faar fortsette utdanninga si. Jeg foreslo at hun kunne si at hun var blitt voldtatt - for da kunne hun umulig faa noe annet enn sympati og omsorg, tenkte naive meg. Vel, det ville vaere enda verre, forklarte de meg. For det ville betydd at hun har gaatt steder hun ikke skulle gaatt, oppfort seg usommelig, osv. Aa si at du er blitt voldtatt er den aboslutte katastrofe.

Hvis reaksjonen ville vaert enda verre enn aa bli nektet aa fortsette paa en universitetsutdanning, skjonner ikke jeg riktig hva det kunne vaere. Og tenk for dem det er sant for - de har blitt voldtatt, og saa moter de slike reaksjoner.

Kvinner i alle land - foren eder! Og menn i alle land - reis dere opp og utgjor en forskjell!

Wednesday, March 07, 2007

Bloggesisten - 6 rare ting...

Regler:
Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Ok, jeg har blitt "tatt" av Anne Kathe, saa jeg maa oppgi seks rare ting om meg selv. Here goes:

1. Jeg har spist krokodille (og larver og snegler!)

2. Jeg har vaert i flere land i Afrika enn i Europa (tror jeg i hvert fall...)

3. Jeg totta (dvs sutta paa tommeltotten) til jeg var 10 aar (kremt, ut fra det jeg laerer i psykologi naa er det ikke et sunt tegn...)

4. To av taerne mine har "bytta plass", slik at jeg har en lang taa der jeg skulle hatt en kort en, og en kort taa der jeg skulle hatt en lang en.

5. Jeg kan ikke bruke det samme haandkleet til aa torke baade haaret og kroppen med (saa hvis jeg bare har ett haandkle (hvilket hendte mange ganger paa min lavbudsjett-juleferietur) bruker jeg det til haaret, og torker kroppen med et klesplagg, lufttorking e.l.).

6. Jeg har vaert i tre land uten offisiell og/eller reell fred (paa besokstidspunktet)


Og jeg tar Havard, Sara, Gro Mari, Kristoffer (Familien Myrheim), Ole Jorgen (Kongobloggen), og Ann Helen (Amundsens)! Og siden jeg ikke er saa teknisk-fancy, klarer jeg ikke aa legge opp linker til dem her, saa du maa gaa til lista paa hoyre side av bloggen og klikke paa bloggene deres selv...

PS: De tre landene er Burundi (hvor en rebellgruppe ennaa ikke hadde signert fredsavtale, men hvor det var trygt i byen der jeg var, jeg bare maatte la vaere aa reise rundt i landet), Kongo (hvor flere rebellgrupper fortsatt er i aktivitet, men hvor det ogsaa var forholdsvis trygt i byen der jeg var) og Israel (en selvmordsbomber sprengte seg selv i Jerusalem mens jeg var der, og i Haifa mens jeg fortsatt var i Jerusalem).

Av krokodille, larve og snegle, tror jeg at jeg maa si at larver smakte best. Men jeg kan naar som helst spise hvilken som helst av dem igjen. Det vil si - saa lenge jeg ikke maa "slakte" dem selv (saerlig gjelder det siste krokodillen...)

PPS: Den siste rebellgruppa i Burundi har signert fredsavtalen naa, saa naa er det offisiell fred i landet - og forhaapentligvis reell fred ogsaa!

Sunday, March 04, 2007

Her kommer noe viktig fra Aksjon Slett u-landsgjelda:

Underskriftkampanje: Stopp gjeldsgribbene!

Zambia er av britisk rettsvesen dømt til å betale penger til et såkalt ”gribbefond” etter at et privat selskap har saksøkt Zambia for mange millioner dollar. Bli med på underskriftkampanjen fortell selskapet at de må trekke tilbake kravene! Følg linken nederst på siden for å bli med på underskriftkampanjen!

I 1979 lånte Zambia 15 millioner dollar av rumenske myndigheter for å kjøpe traktorer fra Romania. Zambia klarte ikke å betale tilbake hele lånet og i 1999 ble gjelden, som da var verdt ca 30 mill dollar, forhandlet ned til 3 millioner. Men før avtalen ble ferdigstilt kjøpte det britiske selskapet Donegal International hele gjelden for 3,3 millioner dollar. Nå har selskapet saksøkt Zambia og krever tilbakebetalt hele 55 millioner dollar! Saken er brakt til britisk rettsvesen som har fastslått at Donegal må redusere kravet sitt, men at Zambia er pliktig til å betale en del av beløpet. Endelig beløp er enda ikke fastsatt, men blir trolig på rundt 20 millioner dollar.

Beløpet Zambia mest sannsynlig blir funnet pliktig til å betale, tilsvarer omtrent halvparten av all gjeldsslette til landet i fjor. Zambia er et av verdens fattigste land. Midlene som frigjøres ved gjeldsslette er planlagt brukt til å investere i lærere, leger og infrastruktur, ikke betale et privat selskap i Europa. Den zambiske politiske rådgiveren Martin Kalunga-Banda sier til BBC at 30 000 barn som kunne ha fått gratis skolegang ikke vil få det dersom Zambia blir nødt til å betale Donegal. ”Det vil også bety at omkring 100 000 mennesker ikke vil få tilgang til den medisinske behandlingen som skulle vært tilgjengelig” sier han.

Kalunga-Banda legger til at selv om det juridisk kan argumenteres for tilbakebetaling, må en huske at den opprinnelige gjelden ble tatt opp da landet var under et udemokratisk system. ”Konsekvensene av gjelden virker inn på befolkningen i Zambia”, sier han og fortsetter: ”På den tiden hadde ikke zambierne mulighet til å vite hva som foregikk og det nok her urettferdigheten kommer inn”. Gribbefond er blant annet i IMF definert som selskaper som kjøper opp gjelden til fattige land for en billig penge i det gjelden er i ferd med å avskrives. Så saksøker de landet og krever hele det opprinnelige beløpet pluss renter tilbakebetalt. Mange er bekymret for at slike fond nuller ut fattige lands fordeler ved internasjonal gjeldsslette da frigjorte beløp går med til betaling til private selskaper.

Bli med på kampanjen!

Jubilee Debt Campaign og Oxfam har satt i gang en kampanje for å stoppe Donegals krav om tilbakebetaling. Følg linken under for å lese mer og bli med på underskriftkampanjen!

http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/?lid=2893


(Sakset fra: http://www.slettgjelda.no/?id=184)

Thursday, March 01, 2007

Livet er hett

Hurra, de har fiksa aircondition, saa naa klarer jeg aa vaere paa internett igjen. Airconditionanlegget i hovedbygget (der datasalene er) brot nemlig sammen, saa jeg har bare klart aa vaere paa internett ett minutt av gangen for aa gjore det aller viktigste (les: lese og skrive mail fra/til mor og far). Men i dag er det igjen mulig aa puste her, og dermed aa sitte og pusle.

Det er hetebolge her, og aldeles uutholdelig varmt. Jeg kan ikke huske at jeg hadde like store problemer i fjor, enda da kom jeg rett fra januarvinteren paa Tynset. Vifta jeg kjopte er kanskje ikke en livredder i ordets bokstavelige betydning, men muligens en livet-i-Durban-redder, for det er faktisk en liten sjanse for at jeg hadde satt meg paa et fly til Gardermoen om det ikke hadde vaert for den.

Det virker kanskje rart at for et par poster siden skrev jeg om voldtatte krigsofre i Kongo, og naa klager jeg over varmen i Durban. Men dette er faktisk paa grensen av hva jeg takler, saa for meg utgjor det en potensiell krise, selv om den ikke er saerlig alvorlig i en global skala. Og hva hjelper det aa vite om de store problemene i verden, hvis jeg ikke takler mitt eget liv? Eller hvis jeg ikke fullforer en utdanning jeg tar for aa kunne gjore noe med de "viktige" problemene.

Men det skjer noen bra ting i verden ogsaa - for verden gaar faktisk sin gang selv om jeg er saa varm at det ikke foles slik. Senegal har gjennomfort et fredelig og rettferdig valg, og kalles en modell for demokrati i vest-Afrika. Senegal er faktisk ett av faa land i Afrika som ikke har opplevd statskupp siden uavhengigheten, og som har hatt en serie presidenter (og ikke en livslang president som utviklet seg til diktator underveis). Et forbilde til etterfolgelse.

Og Democratic Alliance (DA) - et opposisjonsparti her i Sor-Afrika - har faatt en svart lederkandidat. Det er svaert spennende, for DA er tradisjonelt noksaa hvitt (men liberalt, ikke apartheid-parti), og har derfor begrenset innflytelse. ANC er, totalt uten konkurranse, det storste og mektigste partiet. Og sorafrikansk politikk er noksaa begivenhetslos naar det gjelder partier. Nasjonalistpartiet (som heter noe annet som jeg ikke husker naa etter apartheid) er fortsatt for rasister, DA er for liberale ikke-svarte, ANC er for svarte, osv. Ved aa faa en svart leder, kan DA bryte med gamle fordommer og monstre - og det kan bli riktig spennende. Ikke minst vil det vaere et eksempel og forbilde for andre partier, som med fordel ogsaa kan gjore noe for aa bryte med gamle fordommer.

Og - som dere kan se i hoyre marg hvis dere sjekker denne bloggen mens dette ennaa er "breaking news" - en type malariamedisin lanseres naa paa det afrikanske markedet til non-profitpriser og uten aa patens-tas, dvs at andre kan kopiere medisinen og lage og selge den enda billigere. Jeg trodde ikke at slike mennesker som sjefene i Sanofi-Aventis fantes - det er selskapet som har lagd medisinen, bestemt at den skal selges uten profitt og som ikke tatt patent paa den - og de gir meg nytt haap og ny tro paa menneskeheten. Og bare for aa understreke hvilken viktig og god nyhet dette er: Et barn dor hvert 30. sekund av malaria. Saa bedre tilgang til medisiner kan virkelig utgjore en forskjell.