Tuesday, September 23, 2014

Festreise: Kindu

Av alt det som skjedde da jeg ikke skrev noe på bloggen, var det også en festreise til Kindu! Kindu ligger i Maniema - en annen provins - og det var første gang jeg var utenfor Kivu.

Det mest fantastiske med reisa for meg var nok å se Kongo-floden. Det går jo ikke an å bo i Kongo uten å ha sett Kongo! Det var fantastisk å se fra flyvinduet da vi nærma oss Kindu hvordan den brede floden ålte seg i landskapet.Og det nest-mest fantastiske var kanskje å spise fisken. Jeg spiste fisk hver dag, gjerne to ganger om dagen. Den var såå god! Bedre enn innsjøfisken vi får i Bukavu. Vi spekulerte i om det har med hvor "fast i fisken" fisken har blitt av å svømme i ei elv, i motsetning til hvor "slapp i fisken" fisken har blitt som har svømt i en stille innsjø??

Vi besøkte mange menigheter og en del skoler, og fikk flere høner og haner enn jeg kunne telle! Og én perlehøne! Men det mest imponerende var øyeklinikken. For en fantastisk ildsjel han er, han legen som driver den klinikken! Og for et arbeid de gjør der - til og med LAGER briller!! De gjør alt uten pengestøtte fra Norge. Men de har ikke fått til å kjøpe generator, noe de ønsker seg, så om noen har noen tusener å avse, vet jeg opp et godt formål ;)

På turen til, fløy vi et bittelite fly - jeg kunne ta fra den ene veggen til den andre. Jeg hadde hjertet litt i halsen da vi tok av, men flyturen var så fin og behagelig, uten noe turbulens. På tilbaketuren fløy vi en diger airbus. Og først tok vi båt fra Bukavu til Goma. En langsom båt som brukte 14 timer til (om natta - uten liggeplass og uten søvn!), og en rask båt som brukte 2,5 timer på returen. Og bil rundt omkring i Kindu, og motorsykkel for å komme fram til den ene skolen. Så det var mange framkomstmidler. Men ingen båttur på Kongo-floden denne gangen. Det får bli på en annen tur!

Landet er stort, floden er lang, og jeg håper på flere muligheter!

Thursday, September 18, 2014

Hverdagsglimt

Frokostbordet i dag:


Siste biten av nøkkelosten ble spist opp.


Så nå gleder jeg meg til neste norgesbesøk - enten besøk fra Norge eller besøk til Norge :-)

Men avocadoene finnes heldigvis i overflod. Så livet er godt allikevel. Også i matveien.


Wednesday, September 10, 2014

Forsoning

Av alt det "fryktelig mye" som har skjedd, så har en hovedsak vært konferanse og generalforsamling i kirka her - der det som sitter sterkest igjen er all forsoningen og omfavnelsene. Utrolig å se pastorer som har vært så aggressive at de har gått til fysisk angrep på menighetsbygg og -folk og kasta stein, reise seg og be om tilgivelse - og bli omfavna av ham som lå på sykehus i flere måneder pga skadene etter å ha blitt truffet av steiner i hodet og ryggen. Tårene spratt på meg, for å si det sånn...

Ubeskrivelig godt å være vitne til forsoning, fred, ny start, raushet.

Så blir det viktig å huske at virkelig forsoning og fredsbygging tar tid og krever arbeid. Men - "av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde".


Monday, September 08, 2014

Audiens hos kongen m.m.

Det har allerede blitt langt ut i september... Dagene flyr! Fryktelig mye har skjedd. Deriblant audiens hos kongen av Kaziba forrige torsdag! Det var stas. Han inviterte misjonærene og kirkelederne i CELPA til sin residens for å lese et offisielt brev fra ham/kongedømmet for å takke for alt misjonen har betydd og fortsatt betyr for Kaziba. Vi tok bilder som jeg fortsatt håper å få kopi av, så kanskje det blir bilde her på bloggen om en stund. Jeg har hilst på flere konger og dronninger her, men dette var første gang jeg ble invitert til residensen til en (i Kakwende tror jeg vi inviterte oss selv... ellers har jeg møtt dem ute i felten på jobb).

Og samme kveld var det middag på Bukavus fineste restaurant (Orchide) med den nye utsendingen fra Det kongelige norske utenriksdepartement i Kongo. Så det var en litt av en dag. Ikke akkurat en gjennomsnittlig typisk dag (skjønt jeg vet nesten ikke hva en gjennomsnittlig typisk dag er her ute??).

Av mer hverdagslige nyheter kan jeg fortelle at regntida har begynt og jeg sover med ullteppe og dyne. Her en morgen føltes det som om jeg skulle stryke med av kulde etter å ha vaska håret i iskaldt vann, og jeg karra meg ut på verandaen - i ført kåpe og skjerf! - for å sjekke temperaturen. Ble litt overraska da den viste 16 eller kanskje til og med 17 grader (varmegrader, selvfølgelig). Det ville jeg kalt en ganske ålreit sommerdag på Tynset. Men uansett hva hodet tilsa ("det er egentlig ikke kaldt"), så opplevdes det som helt på grensen av hva et menneske kan gjennomgå av kulde, så jeg gikk med jakke og sokker og skjerf og halve garderoben det meste av dagen...