Tuesday, September 23, 2014

Festreise: Kindu

Av alt det som skjedde da jeg ikke skrev noe på bloggen, var det også en festreise til Kindu! Kindu ligger i Maniema - en annen provins - og det var første gang jeg var utenfor Kivu.

Det mest fantastiske med reisa for meg var nok å se Kongo-floden. Det går jo ikke an å bo i Kongo uten å ha sett Kongo! Det var fantastisk å se fra flyvinduet da vi nærma oss Kindu hvordan den brede floden ålte seg i landskapet.Og det nest-mest fantastiske var kanskje å spise fisken. Jeg spiste fisk hver dag, gjerne to ganger om dagen. Den var såå god! Bedre enn innsjøfisken vi får i Bukavu. Vi spekulerte i om det har med hvor "fast i fisken" fisken har blitt av å svømme i ei elv, i motsetning til hvor "slapp i fisken" fisken har blitt som har svømt i en stille innsjø??

Vi besøkte mange menigheter og en del skoler, og fikk flere høner og haner enn jeg kunne telle! Og én perlehøne! Men det mest imponerende var øyeklinikken. For en fantastisk ildsjel han er, han legen som driver den klinikken! Og for et arbeid de gjør der - til og med LAGER briller!! De gjør alt uten pengestøtte fra Norge. Men de har ikke fått til å kjøpe generator, noe de ønsker seg, så om noen har noen tusener å avse, vet jeg opp et godt formål ;)

På turen til, fløy vi et bittelite fly - jeg kunne ta fra den ene veggen til den andre. Jeg hadde hjertet litt i halsen da vi tok av, men flyturen var så fin og behagelig, uten noe turbulens. På tilbaketuren fløy vi en diger airbus. Og først tok vi båt fra Bukavu til Goma. En langsom båt som brukte 14 timer til (om natta - uten liggeplass og uten søvn!), og en rask båt som brukte 2,5 timer på returen. Og bil rundt omkring i Kindu, og motorsykkel for å komme fram til den ene skolen. Så det var mange framkomstmidler. Men ingen båttur på Kongo-floden denne gangen. Det får bli på en annen tur!

Landet er stort, floden er lang, og jeg håper på flere muligheter!

Thursday, September 18, 2014

Hverdagsglimt

Frokostbordet i dag:


Siste biten av nøkkelosten ble spist opp.


Så nå gleder jeg meg til neste norgesbesøk - enten besøk fra Norge eller besøk til Norge :-)

Men avocadoene finnes heldigvis i overflod. Så livet er godt allikevel. Også i matveien.


Wednesday, September 10, 2014

Forsoning

Av alt det "fryktelig mye" som har skjedd, så har en hovedsak vært konferanse og generalforsamling i kirka her - der det som sitter sterkest igjen er all forsoningen og omfavnelsene. Utrolig å se pastorer som har vært så aggressive at de har gått til fysisk angrep på menighetsbygg og -folk og kasta stein, reise seg og be om tilgivelse - og bli omfavna av ham som lå på sykehus i flere måneder pga skadene etter å ha blitt truffet av steiner i hodet og ryggen. Tårene spratt på meg, for å si det sånn...

Ubeskrivelig godt å være vitne til forsoning, fred, ny start, raushet.

Så blir det viktig å huske at virkelig forsoning og fredsbygging tar tid og krever arbeid. Men - "av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde".


Monday, September 08, 2014

Audiens hos kongen m.m.

Det har allerede blitt langt ut i september... Dagene flyr! Fryktelig mye har skjedd. Deriblant audiens hos kongen av Kaziba forrige torsdag! Det var stas. Han inviterte misjonærene og kirkelederne i CELPA til sin residens for å lese et offisielt brev fra ham/kongedømmet for å takke for alt misjonen har betydd og fortsatt betyr for Kaziba. Vi tok bilder som jeg fortsatt håper å få kopi av, så kanskje det blir bilde her på bloggen om en stund. Jeg har hilst på flere konger og dronninger her, men dette var første gang jeg ble invitert til residensen til en (i Kakwende tror jeg vi inviterte oss selv... ellers har jeg møtt dem ute i felten på jobb).

Og samme kveld var det middag på Bukavus fineste restaurant (Orchide) med den nye utsendingen fra Det kongelige norske utenriksdepartement i Kongo. Så det var en litt av en dag. Ikke akkurat en gjennomsnittlig typisk dag (skjønt jeg vet nesten ikke hva en gjennomsnittlig typisk dag er her ute??).

Av mer hverdagslige nyheter kan jeg fortelle at regntida har begynt og jeg sover med ullteppe og dyne. Her en morgen føltes det som om jeg skulle stryke med av kulde etter å ha vaska håret i iskaldt vann, og jeg karra meg ut på verandaen - i ført kåpe og skjerf! - for å sjekke temperaturen. Ble litt overraska da den viste 16 eller kanskje til og med 17 grader (varmegrader, selvfølgelig). Det ville jeg kalt en ganske ålreit sommerdag på Tynset. Men uansett hva hodet tilsa ("det er egentlig ikke kaldt"), så opplevdes det som helt på grensen av hva et menneske kan gjennomgå av kulde, så jeg gikk med jakke og sokker og skjerf og halve garderoben det meste av dagen...

Thursday, August 07, 2014

Røde bær og tørketid

Midt i mye arbeid og stress er dagens lyspunkt: syltetøy av røde bær som likner bringebær! Nam!!

Ellers er det tørt. (Forrige gang det regna var den gangen jeg skrev om da jeg hadde den sjeldne opplevelsen av å svømme i regnvær i tørketida.) Masse støv, så folk hoster og harker og nyser.

Og helselederen ser seg nødt til å utsette oppstarten av et sykehus som er ferdig bygd fordi sykehuset er avhengig av regnvann. Ingen vannkilde i nærheten, og elva er langt unna. Uten vann blir det for vanskelig å vaske sengetøy og annet tøy og utstyr - særlig til fødestua og operasjonsstua. (Hva som skjer om et år ved neste tørketid? Vet ikke... Men da har de i det minste hatt 9 måneder med regn til å legge en plan og evt ta vare på nok regnvann på et eller annet vis...)

Ellers er ukas snakkis arrestasjonen av en opposisjonell (i Kinshasa) og hva som vil skje med grunnloven i månedene framover (grunnloven slik den er nå tillater ikke den sittende presidenten å stille til gjenvalg).

Så det var en liten oppdatering om ståa her.

Thursday, July 31, 2014

Ny fred, nye muligheter

Før forrige helg snakka jeg med ei dame som var til stede da huturebellgruppa fra nabolandet la ned våpnene i fjellene et stykke unna herfra for noen uker tilbake. Et kronisk urolig område har med ett blitt mye fredeligere og tryggere.

Utrolig spesielt å høre om damene som da begynte å fabulere om hvilke muligheter de fikk nå. Hva FRED legger til rette for.

Det første var å lære seg å lese og skrive. (Og et hovedargument var at de vil vite hvem de stemmer på ved neste valg. Nå ber de en ungdom hjelpe seg med stemmeseddelen - og mistenker at denne ungdommen kan stemme på den han selv vil i stedet for den de gir beskjed om...)

Det andre var noe nevenyttig. Lage smultboller og såpe.

Herlig å høre stå-på-viljen. Og de presiserte at de ikke ønska hjelp per se, men å klare seg sjøl. Så mye de har gjennomlevd kunne de godt bedt om hjelp til skolepenger for foreldreløse barn, mat til fattige enker, og mye annet. Men de var opptatt av å øke egne inntekter og evner.

Sunday, July 20, 2014

Glimt fra en søndag

I dag var jeg i ei kirke litt utenfor Bukavu, helt øverst opp alle bakkene (Chiriri, på veien til Bideka for de lokalkjente). Skulle egentlig vært der i mars, tror jeg det var, men natta i forveien regna det helt van(n)vittig mye, og vi måtte avlyse turen. Det var jeg glad for nå som jeg så hvordan vi måtte kjøre for å komme dit. For det første, ligger det som regel biler i forskjellige størrelser strødd i grøftene på begge sidene av veien mellom Chiriri og Bukavu når det regner. Veien er ren leire, som blir glattere enn is når den er våt. Men med firehjulstrekk og lavgir kunne vi kanskje forsert de bakkene og kommet oss vel opp. Men da vi hadde kommet oss opp på toppen, tok vi av fra hovedveien, og inn på en lang snirklete vei med både vanskelige oppoverbakker og nedoverbakker, og hus helt inntil veien som vi antakelig hadde sklidd inn i og ødelagt. Og de siste metrene var bratt nedoverbakke, med utsikt over byen og Kivu-sjøen - ikke et sted man vil seile ukontrollert nedover... Så det var et veldig bra sted å dra til i tørketida :-)

Kirka var en veldig enkel plankebygning - med grunnmur utenfor og et håp om å bygge større og solidere en gang i framtida... - og oransje presenning langs veggene på innsida. Oppmerksomheten min ble fanga av ei jente som virka så lita at hadde hun vært norsk ville hun vel knapt kunnet gå... Men hun bar lillebror på ryggen, og når han rev ned sangbøker m.m. så satte hun dem på plass igjen. Kanskje både ryddigere og mer ansvarsbevisst enn meg...?

Etter kirka dro vi og bada! Har funnet meg ei svømmevenninne, så nå nyter kropp og sjel å bade i et svømmebasseng ute i hagen ved et nytt hotell her i byen. (Da jeg var der før engang, mista jeg lysten til å komme tilbake, fordi alle de mannlige ansatte ved hotellet fant fram stoler og satte seg ved bassengkanten og så på mens jeg svømte. Men Charlene er så tøff at hun kan skremme vannet av de fleste, og definitivt ingen kan skremme vannet av henne.) Nå var vi til og med så heldige at det ikke var strøm, så da var det ingen popmusikk i høytalerne, noe som gjøre nytelsen for i alle fall min sjel mange ganger større. Men til vår store van(n)tro begynte det å regne! Så det var en eksotisk opplevelse - å svømme i regnvær i tørketida!

Kort og godt: herlig dag.

Wednesday, July 16, 2014

Besøk i fengselet i Bukavu

I dag besøkte jeg fengselet i Bukavu.



Jeg var bare inne i kvinneavdelinga. En ganske stor åpen plass, med noen fellesceller rundt. Og overraskende vennlig stemning.

De bruker tida til å vaske klær, lage mat, synge og skravle. De hadde ei tromme - og mer skal det ikke til for å ha et flott kor.

To ganske store unger kom for å besøke mora si. Litt hjerteskjærende... Og litt hjerteskjærende er det også med de som er gravide, har spedbarn og litt større men fortsatt små barn hos seg inne i fengselet. Barna som regnes som for små til å klare seg uten mammaen, blir nemlig med på soninga.

Men det var tross alt oppmuntrende å se at ungene virka friske og raske. Kvikke øyne og gode smil.

(Jeg fikk selvfølgelig ikke lov til å ha med kamera, så disse bildene er googlet fram på nettet.)



Thursday, May 08, 2014

Happy birthday to me :)

Som man reder, ligger man, så da jeg ikke hadde en eneste gratulasjon på facebook til frokost, tok jeg skjeen i egen hånd og endra innstillingene slik at folk kan se bursdagen min og skrive på veggen... Og da ble det en ganske happy birthday!

Vuli og Venacia bakte mangokake, så vi hadde bursdagsselskap med alle på gården her med sang og latter. Det var visst morsomt å spise kake med "høvdinga/sjefa" (som er kallenavnet deres på meg, har jeg overhørt (cheftaine)). Jeg utfordra dem til å gjette alderen min, men ingen vant - antar at ingen turte å gjette et så høyt tall... smil!

Ellers var bursdagsgaven min til meg selv å sove middagslur. Herlig!

Jeg vet at jeg er for stor til å få bursdagsgaver, men om noen lurer på hva jeg ønsker meg, så er det takplater til skoletak - både repararere ødelagte av kulehull eller regn, og tak til nye skolebygg!

PS. Ser det er en stund siden jeg skrev sist. Den gangen trodde jeg at jeg skulle begynne et nytt og bedre liv og skrive regelmessig. Får prøve igjen. Nytt år, nye muligheter!

Saturday, April 19, 2014

Fra festreisa til Kalambi

Jeg vil fortelle mer fra turen til Kalambi. Det var en skikkelig festreise! Vi ble møtt av en eskorte med pastorer på motorsykkel som kjørte foran og tuta, og langsmed veien stod kirkekor og sang og ønska oss velkommen. Det var første gangen at lederen i CELPA (den nasjonale kirka grunnlagt av norske pinsemisjonærer) besøkte Kalambi, og hele Urega-regionen faktisk, så det var stor stas. På bildet under er vi akkurat ved avkjøringa til misjonsstasjonen i Kalambi.



De er ikke akkurat bortskjemt med norsk besøk heller. Men nå som det er blitt fred i området og Gerd har satt i stand misjonsstasjonen med gardiner, madrasser og myggnetting vil jeg virkelig anbefale et besøk!

Jeg fikk to haner i velkomstgave:



Vi besøkte flere skoler:


Noen skoler hadde ikke nok klasserom til alle klassene. Da fungerer kirka som klasserom på formiddagene: 


Ungdoms- og videregåendeskolen i Kalambi er herpa av soldater som har bodd der lenge. Vi håper å kunne rehabilitere og bygge opp igjen skolen, for den er viktig og betjener ungdomsskole- og videregåendeelever i et stort område. Et av byggene var så ødelagt at de turde ikke ha barn inni der, men her ser dere flittige elever:



 I kirka var det fest. Her sitter barnekoret og synger et "forspill", før de reiser seg opp og synger den "egentlige" sangen. Det er en lur metode å få synge mest mulig på, når de har fått beskjed om bare å synge én sang :-)



Vi besøkte også helsesenteret. Her er veiestasjonen for babyer:



Og avskjedsgaven: sau, kokebananer, ananaser og verdens beste peanøttsmør!



(Takk til Arne Dagfinn for bilder!)


Sunday, April 13, 2014

Palmebilder på en palmesøndag

Jeg benytter palmesøndag til å legge ut noen bilder med palmer på fra turen til Kalambi for ca halvannen måned siden.









Typiske skolescenarioer (det siste bildet er kanskje av et kirkebygg)



Monday, April 07, 2014

Livstegn... kremt...

Etter godt og vel to måneder, er det vel på tide med et livstegn igjen...



Her er et vakkert bilde fra tur - Ngweshe for de som er kjente. Har vært mye på turer, opplevd mye, mye som har skjedd - så jeg skal prøve å skjerpe meg og skrive litt igjen! :-) 

Saturday, February 01, 2014

Gorillasafari

Turen begynte og slutta med en spasertur gjennom nydelige teplantasjer.



Men da vi kom til skogen ble det ikke fullt så enkelt å gå. Skogen var helt ubeskrivelig tett. Guidene foran oss gikk og hugde vei med machete. Lianer, grener, busker overalt. Og et tjukt lag med våte blader og humus på bakken gjorde det glatt. Vi krongla oss fram nedover bratte skråninger og opp igjen på andre siden. Vanskelig å beskrive hvor vanvittig uframkommelig det var. Så vanvittig bratt, så vanvittig glatt, og så vanvittig tett med vegetasjon.

Det var en eventyrlig opplevelse. Der det ikke finnes noen sti. Ingen tegn på at noe menneske noensinne har trengt seg fram akkurat der vi strevde oss fram. Vært skritt forutsetter at guiden har hugd unna vegetasjonen med macheten sin. Fantastisk.

Plutselig hadde vi kommet fram: vi så noen gorillaer ligge oppå noen gressenger. Noen skritt til, og vi står midt i en gorillafamilie på 34 individer. Én hann, og resten koner og barn. Det var på med munnbind, fordi gorilla lett blir smitta av våre sykdommer.




Pappa og et av barna.


Førstekona.


Gorillarasen her er den største, og kalles "silverback" pga sølvbeltet på ryggen.


Denne karen som heter Chimanuka veier ca 250 kg.


Gorillaene var foran oss, og etter hvert oppdaga vi at de også var bak oss. De var på alle sider, og over oss oppe i trærne. Vi stod midt i blant dem. En fantastisk opplevelse!


Takk til turfølget Gunhild og Stig for bilder!

Thursday, January 30, 2014

Livstegn

Oi, tida flyr og nå er det jammen lenge siden jeg har skrevet her. Må benytte anledningen til å skrive et par linjer nå før det blir en ny måned...

Nettet er bra nå, så jeg benytter anledningen til å legge ut et bilde. Ikke det at jeg har sittet så mye og slappet av og sett utover Kivusjøen, men den er her og den er vakker!


Jeg har lyst til å legge ut bilder og fortelle fra en tur inn i tjukkeste skogen, med en guide foran som måtte hugge vei gjennom lianene med en machete for å komme fram - til vi var midt i en gorillafamilie! Må få noen bilder av turkameratene først, men det var i hvert fall en fascinerende opplevelse!

Tuesday, January 07, 2014

Vokale overlevende

Før jul fortalte jeg at jeg hadde vært på tur til et av de mest krigsherja stedene jeg noensinne har sett. Mange av de som var involverte i folkemordet i Rwanda i 1994 flykta over grensa og inn i skogene i Kongo etter folkemordet for å unngå rettsforfølgelse. FDLR eller interahamwe-rebellene, kalles de. En del av dem slo seg ned nettopp i dette området.

Vi har vært involvert i å hjelpe kvinner etter seksuell vold her, og jeg var interessert i å prate med noen av dem. Jeg tenkte jeg kanskje kunne treffe en håndfull kvinner. Men 245 møtte opp! Så det ble et allkvinnemøte... Vi måtte rett og slett gå inn i kirka, for det var ikke plass til oss noen andre steder. Det var en salig blanding av kvinner med mange slags livssyn, men med en felles skjebne: de har overlevd.


De fortalte om fryktelige ting som var blitt gjort mot dem. Tatt til fange, tatt med i skogen, holdt der i ukesvis eller månedsvis. Vært "koner", sexfanger. Og ikke bare én gang, men flere ganger: Etter at de ble sluppet løs, ble de ofte kidnappet igjen. Mistet barn, mens de var tvunget til å se på. Som tidligere sagt: menneskets evne til ondskap kjenner ingen grenser.

Det var ikke mange lysglimt i sikte, men én ting som var oppløftende var hvor utrolige vokale de var. Det var ikke mye som minnet om "offer" eller "offerrolle" der i gården. De nærmest krangla om hvem som skulle få si noe. Stod høyreiste og snakka med tydelig stemme. De hadde mange meninger og mye de ville si om problemene sine og bekymringer for framtida. Og ditto om hva de ønsket seg. Øverst på ønskelista stod mat.

Det er en dårlig idé å dele ut mat. Det ødelegger for handling i eget liv. Men kanskje vi kan klekke ut en idé eller flere i fellesskap - noe som kan hjelpe dem til å bedre brødfø seg og sine?


Sunday, January 05, 2014

Tilbake fra fredelig & gledelig jul

Nytt år og nye muligheter! Over en måned siden forrige bloggpost, ser jeg. Slik gikk det med intensjonen om å benytte det gode internettet i Norge til å legge ut bilder... Men jeg har i hvert fall hatt en gledelig og fredelig jul - med snø!

Og reist med Dreamliner fra Oslo til Doha. Syntes ikke det var såå fantastisk bra (det var tross alt fortsatt økonomiklasse), men da jeg kom over i det vanlige flyet fra Doha til Kigali, kjente jeg at jo det er en viss forskjell. Mindre støy og bedre luft. Og touch screen på flysetet med android-touch-telefonliknende sak som fjernkontroll. Jeg satt og spilte Trivia med meg selv nesten hele veien, og lærte blant annet hvor mange land i Afrika som slutter med "-bia".

Her har kattungene vokst og blitt enda søtere - og enda skyere - de skvetter unna og freser så snart de hører meg, så det har ikke vært mulig å kose med dem enda. Rødbetene i hagen er innhøstingsklare. Sola stråler. Og jeg har vært på gudstjeneste - "storsøndag" med nattverd siden det er første søndag i måneden. Det er jo også første søndag i året, og det var en bra måte å starte året på. Menigheten består av flyktninger som har kommet til byen fra Nindja, Bunyakiri, Kalemie og andre steder der det har vært mye rebellvirksomhet de siste årene. Nå samler de inn penger til å kjøpe tomt til å bygge egen kirke på, og det var en egen kollekt for det i dag, der det til stor jubel kom inn til sammen 500 dollar! Her er et bilde fra salmesangen, med tradisjonelle trommer og moderne gitarer.


Da ønsker jeg alle et godt nytt år!