Mens vi venter...

...på at jeg skal få mer tid og skrive en ordentlig post og legge ut bilder, ta en titt på denne beskrivelsen av en meget spennende løvehistorie (ja, en løve pissa på bilen min!!)


og for masse mer bilder av dette årets eventyr så langt, se her.

Begravelse

Dette har vært en dag med mange tårer. Bestevennen min mista mammaen sin forrige fredag. To dager tidligere hadde jeg hjulpet ham til sykehuset så han kunne besøke henne, og det ble siste gang de så hverandre.

I dag var det begravelse, og vi var en gjeng fra campus som dro. Det var satt opp et stort telt ved huset hennes og det var fullt av folk. Kista stod framme i teltet, og prestene fra Zion-kirka stod for seremonien. Det var taler og sanger, men alt foregikk på zulu, og jeg satt langt bak og så verken kista eller bestevennen min, så jeg gråt ikke. Mot slutten åpna de øverste halvdel av kista, slik at de som ville kunne gå fram og se ansiktet hennes og si et siste farvel.

Det var fryktelig hjerteskjærende. Det blir veldig voldsomt å se ansiktet til den døde og i neste minutt blir kista båret ut og senket i jorda. Kvinner satt på tepper rundt og gråt høyt, og jeg orker ikke beskrive hvordan det var for bestevennen min. Jeg tror ikke han engang ensa at jeg var der. Etterhvert gråt jeg så jeg knapt kunne stå oppreist - det var så vondt å se smerten og fortvilelsen hans.

Utenfor huset er det en slags forlenga hage eller åkerlapp, og der var det gravd en grav til henne. Kista ble båret rundt hagen/åkeren og satt ved grava. I tillegg til prestene var det også en tradisjonell åndedoktor der som utførte noen ritualer før kista ble senka. Hele tida var det flerstemt sang, og hadde det ikke vært så trist, ville det faktisk vært ganske vakkert.

Etterpå var det mat, og seremoniteltet var omgjort til mattelt. Vi satt på rekke og rad og fikk utdelt en tallerken hver med kjøtt, ris og lokale grønnsaker. Det er bare ett bord, beregna på den nærmeste familien og hedersgjester (f.eks. prestene), mens resten holder tallerkenen sin selv. Jeg ble først sendt til bordet som hedersgjest siden jeg er hvit, men jeg fikk heldigvis lov til å sitte på en vanlig stol sammen med vennegjengen etter at de hjalp meg å insistere.

Etter maten hang vi alle sammen og prata ei stund. Vi tulla og lo til og med, og snakka om skolestart o.l. De fleste begynner nemlig på mandag, og kommer til campus imorra (søndag). Det blir en brå overgang - moras begravelse en dag og flytting til campus den neste. Og det er en tøff start på året for ham. Må Gud gi trøst og styrke.

Skumle krokodiller, falske rier og sterke jenter

Jeg skrev at det er mye som skjer, så her er en liten oppdatering. Forrige helg var jeg på tur og så krokodiller, flodhester, giraffer og mange andre skumle og/eller herlige dyr. Jeg har ikke kamera for tida, men skal få bilder av noen andre og legger snart ut glimt fra det ville Afrika. Det var ei kjempehelg - utrolig deilig å komme seg ut i naturen og få frisk luft i lungene og vakkert landskap i øynene :)

Tirsdag var det jo Obamas innsettelse, og jeg kommer med bilder derfra også (dvs fra feiringa vår). Jeg har fått Obama-tskjorte og Obama-button, så jeg er en synlig tilhenger - og jeg leser boka hans nå 'Audacity of Hope' - anbefales!

For de som lurer på hvordan det går med de gravide jentene, så er heldigvis alt bra med både mødre og babyer - og alle babyene er fortsatt inne i magene. Men de har ringt i panikk og smerte opptil flere ganger, men alle rier har så langt vært falske - heldigvis, så babyene kan vokse seg store nok før de kommer ut til den tøffe virkeligheten utenfor.

I dag har vi hatt jentemøte. Guttene hadde fri, slik at vi kunne snakke fritt om hvordan det er å leve på gata for jenter. For det er ikke noe enkelt og behagelig liv. Tenk bare på en liten småting som mensen... Og selvfølgelig større ting som voldtekt og overlevelsessex. Det var et positivt og framtidsretta møte - jentene har bein i nesa og drømmer i hjertet. Og godt å kjenne det sterke søsterskapet.

Happy Obama Day!

Det er dødsfall, fengsling, fødselskomplikasjoner og mye som skjer, men i dag skal jeg feire OBAMAs innsettelse og bade i glede!

En ny leder for en ny tid!

1. uke tilbake

For en uke dette har vært! Nå kommer jeg fra sykehuset - ei av jentene er i ferd med å føde. Tidligere i uka var jeg i retten - en av guttene er tatt for knivstikking og har havna i fengsel. En annen av guttene har vært forsvunnet lenge, men jeg har nesten funnet ham igjen. Noen andre slåss. Alle er sultne...

Ja, det er bare en liten smakebit av hvordan min første uke tilbake i Durban har vært. Hektisk for å si det mildt... Heten har vært min største utfordring. Det ble litt pinlig da jeg og en gutt gikk og lette etter en annen gutt - gatelangs i brennende sol - for jeg ble helt utslått, og måtte kjøpe noe å drikke og sitte i skyggen, og til slutt måtte jeg gi opp og dra hjem til en kald dusj og vifta på rommet mitt. Jeg syntes det var flaut - jeg går tross alt og leter etter en gutt som bor på gata med alle farer og vanskeligheter det innebærer, og så klager jeg på varmen og gir opp... Men sånn er realiteten - jeg ville besvimt hvis jeg fortsatte.

Og dette er ikke bare tomprat om været må du tro. Heten bygger seg opp og ender i storm - som har tatt livet av 15 personer og gjort mange hjemløse her i KwaZulu-Natal (provinsen jeg bor i).

I'm back

Det har vaert en lang pause i blogginga, men nå er jeg tilbake i Durban, og dermed tilbake til blogginga også.

Det er så varmt at jeg holder på å dåne. Prøver å drikke mye vann, men følte meg slapp og endelig allikevel, inntil jeg kjøpte en sportsdrikk. Da fikk jeg påfyll av mineraler, og det var nesten som å få et nytt liv i gave.

Det er stort sett bare sol, sol og atter sol, men i ettermiddag kom det plutselig en haglskur. Det var en skikkelig kalddusj, for å si det mildt. Isbiter på størrelse med sukkerbiter raste ned mot bakken. Det er riktignok ingenting i forhold til haglskura jeg opplevde i Pinetown en gang, med haglkorn pa størrelse med golfballer - og knuste bilruter, osv.

Ellers var flyturen bra. Jeg fløy pa oppgradert billett, og fikk større sete, bedre mattilbud og flere aviser.

Jepp, jepp, jeg kommer snart tilbake med mer.

PS: Godt nytt år alle sammen! Må det bli et gledens år!