Begravelse

Dette har vært en dag med mange tårer. Bestevennen min mista mammaen sin forrige fredag. To dager tidligere hadde jeg hjulpet ham til sykehuset så han kunne besøke henne, og det ble siste gang de så hverandre.

I dag var det begravelse, og vi var en gjeng fra campus som dro. Det var satt opp et stort telt ved huset hennes og det var fullt av folk. Kista stod framme i teltet, og prestene fra Zion-kirka stod for seremonien. Det var taler og sanger, men alt foregikk på zulu, og jeg satt langt bak og så verken kista eller bestevennen min, så jeg gråt ikke. Mot slutten åpna de øverste halvdel av kista, slik at de som ville kunne gå fram og se ansiktet hennes og si et siste farvel.

Det var fryktelig hjerteskjærende. Det blir veldig voldsomt å se ansiktet til den døde og i neste minutt blir kista båret ut og senket i jorda. Kvinner satt på tepper rundt og gråt høyt, og jeg orker ikke beskrive hvordan det var for bestevennen min. Jeg tror ikke han engang ensa at jeg var der. Etterhvert gråt jeg så jeg knapt kunne stå oppreist - det var så vondt å se smerten og fortvilelsen hans.

Utenfor huset er det en slags forlenga hage eller åkerlapp, og der var det gravd en grav til henne. Kista ble båret rundt hagen/åkeren og satt ved grava. I tillegg til prestene var det også en tradisjonell åndedoktor der som utførte noen ritualer før kista ble senka. Hele tida var det flerstemt sang, og hadde det ikke vært så trist, ville det faktisk vært ganske vakkert.

Etterpå var det mat, og seremoniteltet var omgjort til mattelt. Vi satt på rekke og rad og fikk utdelt en tallerken hver med kjøtt, ris og lokale grønnsaker. Det er bare ett bord, beregna på den nærmeste familien og hedersgjester (f.eks. prestene), mens resten holder tallerkenen sin selv. Jeg ble først sendt til bordet som hedersgjest siden jeg er hvit, men jeg fikk heldigvis lov til å sitte på en vanlig stol sammen med vennegjengen etter at de hjalp meg å insistere.

Etter maten hang vi alle sammen og prata ei stund. Vi tulla og lo til og med, og snakka om skolestart o.l. De fleste begynner nemlig på mandag, og kommer til campus imorra (søndag). Det blir en brå overgang - moras begravelse en dag og flytting til campus den neste. Og det er en tøff start på året for ham. Må Gud gi trøst og styrke.