Tiden går, og vi er langt inne i et nytt år. Fra Durban har i grunnen året begynt med dårlige nyheter - omtrent slik som det forrige slutta. En jeg kjenner ble knivstukket og drept første nyttårsdag. Det var en typisk historie. Droppa ut av skolen, uten arbeid eller inntekt, så mindre og mindre håp for framtida, ble mer og mer hekta på dop. Litt stjeling, småslåssing. Spiralen gikk nedover. Overraskelsen var ikke stor da jeg fikk beskjed om at han var knivstukket og drept. Overraskelsen var kanskje ikke så stor hos moren hans heller, men det var til gjengjeld sorgen.
Denne gutten visste i det minste at noen var glad i ham, han visste at noen regna ham som viktig. Om det var aldri så mye sinne og fortvilelse over livsvalg og problemer, så fantes det en grunnstøtte av omsorg. Og det er det mest verdifulle et menneske kan ha - enten man er fattig eller rik, avhengig av dop eller facebook, mors verste barn eller mors beste barn. Denne gutten var nok mors verste barn, men han var mors barn.
Denne gutten visste i det minste at noen var glad i ham, han visste at noen regna ham som viktig. Om det var aldri så mye sinne og fortvilelse over livsvalg og problemer, så fantes det en grunnstøtte av omsorg. Og det er det mest verdifulle et menneske kan ha - enten man er fattig eller rik, avhengig av dop eller facebook, mors verste barn eller mors beste barn. Denne gutten var nok mors verste barn, men han var mors barn.
