Fengsel og frihet

Jeg driver også og leser litt om Foucault. Først og fremst i forbindelse med identitet, men det blir litt av andre ting også, deriblant hvordan fengselsstraff ble til (fengsel har ikke alltid vært for straff) og hvordan det er en særegen form for disiplin med en særegen mulighet for kontroll...

Det finnes mange gode innvendinger mot fengsling som straffemetode (men pga disiplin- og kontrollfaktoren er den allikevel svært populær), for eksempel:

"Why would putting someone in prison make her a better person?"

"Why do you want to hide the guilty away? What are you going to do to them?"

"Put the criminals together, and they'll just form huge crime networks."

"Taking away someone's freedom will not teach him how to act as a free man."

"That's punishment? They'll live better than an honest poor man!"

Mye kan sies om mye her, men la meg ta dette til gata: Fra et norsk utgangspunkt, kan man med et internasjonalt perspektiv lett argumentere og si seg enig i den siste uttalelsen. Materielt sett har norske fanger det vesentlig bedre enn veldig mange av verdens befolkning, i forhold til mat, varme og til og med visse muligheter (til skolegang og studier, f.eks.). Personlig er jeg ikke enig i argumentet, fordi tanken på å bli sperret inne og miste (bevegelses-)frihet gjør meg svimmel. Jeg vet ikke om jeg ville overlevd lange tida...

Instinktivt trodde jeg at ungdommene på gata ville vært enig med meg. De uttrykker å verdsette friheten sin veldig høyt, og det er ofte frihet, eller mangel på sådan, de bruker som forklaring på hvorfor de ikke vil bo på barnehjem, for eksempel, eller til og med i deres opprinnelige hjem. De lever uten omsorg av en voksenperson, men også uten overvåking av en voksen - uten dennes grensesetting, regler, osv. Ved første øyekast, lever de uten strukturer. Det er selvfølgelig ikke sant, for de har både strukturer, grensesetting, relger og konsekvenser av å bryte reglene innad i gruppa, men de er frihetslengtende fugler, som i liten grad er villige til å godta regler og frihetsfrarøvelse utenfra. De sover når de vil, våkner når de vil, danser når de vil, er rusa når de vil - og gjør det som må gjøres for å få mat o.l. når de må...

Livet i fengsel virker umiddelbart som den ytre motsetning til livet på gata. Så jeg ble overraska da en av guttene her om dagen sa at han ville foretrukket fengsel. Nå tror jeg riktignok at denne gutten tror at han er tøff og voldelig nok til å klare seg bra i fengsel, og at han vil få lettere tilgang til status der enn det slitet han lever i nå. Han prøver nemlig å leve som en "honest poor man", dvs å forsørge seg ved ikke-kriminelle jobber, og det er ikke lett. Både matforsyning og livet ellers synes enklere og bedre i fengsel.

Så han er et eksempel på "gjengangerne" eller hva man kaller dem på norsk - de som lever livet i ring: kriminelle handlinger -> fengsel -> flere kriminelle handlinger når han kommer ut igjen -> mer fengsel. Og Foucault mener at samfunnet bruker fengsler til å skape sånne gjengangere, slik at de ikke skal skape trøbbel. For tenk om de i stedet brukte tida og ressursene sine på å bekjempe sosial urettferdighet og fattigdom som ligger i bunnen i mye av problemene deres... Da kunne vi kanskje sett sosial forandring, og maktendringer, der vi som er rike nå mister noe av privilegiet vårt.

Hmmm...

Woman Enough

Jeg leser om kjønn og identitet for tida, og kom over dette diktet:

Because my grandmother's hours

were apple cakes baking,

dust motes gathering,

linens yellowing

& seams and hems

inevitably unravelling -

I almost never keep house -

though really I like houses

& wish I had a clean one.

Because my mother's minutes

were sucked into the roar

of the vacuum clearner,

because she waltzed with washer-dryer

& tore her hair waiting for repairmen -

I send out my laundry,

& live in a dusty house,

though really I like clean houses

as well as anyone.

I am woman enough

to love the kneading of bread

as much as the feel of typewriter keys

under my fingers -

spring, springy.

& the smell of clean laundry

& simmering soup

are almost as dear to me

as the smell of paper and ink.

I wish there were not a choice;

I wish I could be two women.

I wish the days could be longer

But they are short.

So I write while dust piles up.

I sit at my typewriter

remembering my grandmother

& all my mothers,

& the minutes they lost

loving houses better than themselves -

& the man I love cleans up the kitchen

grumbling only a little

because he knows

that after all these centuries

it is easier for him

than for me.

Erica Jong, The Raving Beauties, 1983

Et annerledes fengsel

Nord i Kongo er det et fengsel hvor de slipper ut fangene hver morgen for at de skal gå og finne mat. Om kvelden slippes de inn igjen, for å sove i fengselet.

Crazy?

Durban International Film Festival er i gang, og i går så jeg en film fra Kongo. Spennende konsept, for de hadde trent 6 lokale folk i 9 måneder i alt som har med film å gjøre (filming, redigering, osv), og så hadde disse 6 jobba sammen som et team og lagd noen små dokumentarer som var satt sammen til denne ene framvisninga.

Produsenten var i salen, så han fortalte litt rundt opplegget, og litt om hva de driver med nå. Og ett av prosjektene de jobber med nå, er en dokumentar om dette fengselet nord i landet. Dokumentarene som ble vist i går handla også på forskjellige måter om fattigdom, og særlig mangelen på ressurser i den offentlige sektor. Sjukehus som ikke har penger, og som må ta betalt av pasientene for å skaffe mat, medisiner, sjukepleiere, osv. Barn som ikke kan gå på skole fordi de må betale for skoleutstyr, lærer, osv.

I dette fengselet i nord har de ikke penger til å skaffe mat til fangene. For at de skal overleve, slippes de derfor ut på dagtid, for å skaffe mat til seg selv.

Jeg vet ikke hvordan det er der, men hvis jeg tar situasjonen her i Sør-Afrika og Durban, så er veldig mye av kriminaliteten forbundet med fattigdom. Fordi menn ikke vet hvordan de skal brødfø seg og sine på lovlig vis (fordi arbeidsledigheten er så høy), tyr de til kriminelle metoder.

Så jeg lurer på hvordan disse fangene i Kongo kan forventes å skaffe seg sitt daglige brød på lovlig vis - når selv fengselet er så fattig at det ikke har mat?

Og jeg lurer også på hvorfor de ikke stikker, men kommer tilbake hver kveld og lar seg låses inne? Er det verre å sove i frihet, vanskeligere å finne ei seng og et teppe?

I all hast...

Timene og dagene bare flyr avgårde... Mye som skjer på gata nå, både av gode og mindre gode ting. Jeg skal skrive mer om det her på bloggen senere. Bare en ørliten post nå, for å si at jeg lever :-)

Nå er jeg på vei til fengselet, for å besøke en gutt som kommer ut igjen om bare noen få uker. Veldig spennende å se hva han gjør når han kommer ut... Han er veldig motivert til å bruke fengselsoppholdet til et snupunkt: det punktet i livet hans da han kom til seg selv og begynte å stable seg på bena.

Så i dag kommer det nok til å dreie seg om hvilke praktiske steg han vil ta. Spennende og håpefullt!

Gode og dårlige mennesker

I dag hadde jeg en liten snutt av en filosofisk samtale med en gutt på gata. Midt imellom alt som skjer av småslåssing og seksuell trakassering, var det akkurat som om noen hadde satt på en pauseknapp, og vi satt og snakka sammen, nesten i stillhet.

Han gjorde seg noen tanker om det å være et godt og dårlig menneske. Han fortalte om forskjellige typer mennesker som bor på gata, og sa at man kan se på dem, men man må ikke dømme. De som stemples som dårlige mennesker, kan være gode. Vi vet ikke alt om dem. Ingen er bare dårlige, men alle har sine egne måter og tider å være gode på også.

Han satte filosofi på det jeg ser så mye av på gata: det uforståelig komplekse spillet av gode og, jeg vil si, onde handlinger og relasjoner. En gutt som ofte regnes som jentenes forsvarer og venn er med på en voldtekt av en av sine beste venninner, for eksempel.

Denne fyren idag hadde riktignok mindre voldelige handlinger i tankene. Selging av narkotika, for eksempel. Eller fordommer pga nasjonalitet. Og konsekvensene av å ikke få en ny sjanse, etter at man har gjort noe galt. Han selv måtte rømme fordi naboer og andre i lokalsamfunnet var så sinte på ham etter at han stjal fra dem. Han sa at han kan ikke benekte at han har gjort fæle ting, men han holdt fast på at han fortsatt kunne være et godt menneske. Hele han gløda av begeistring når han snakka om drømmen han har om å få livet på rett kjøl igjen.

Nelson Mandelas bursdag

18. juli 1918 ble Rolihlahla født. Hurra, hurra, hurra!

Jeg har markert dagen med å begynne å lese selvbiografien hans på nytt, Long Walk to Freedom.

Han er et forbilde det knapt finnes maken til. Modig, og med sterk rettferdighetssans. Og stor visdom, til å tilgi det utenkelige. Det er ganske utrolig at Sør-Afrika ikke ble kasta ut i en blodig borgerkrig i overgangen apartheid/demokrati. Det var veldig god grunn til å ta hevn over de hvite. Forståelig om de ble kasta på havet. Og mye innbyrdes maktkamp blant de frigjorte undertrykte folkegruppene (dvs alle med mer farge enn hvit).

Nelson Mandela har fått mye av æren for at Sør-Afrika hadde fotball-VM nå, fordi han var med i lobbyinga og ga sin støtte til søknaden. Men en større grunn til at han har mye av æren for at det var mulig, er den innsatsen han gjorde for nasjonsbygging og fred. Det faktum at det er fred her. At Sør-Afrika er det høyest utvikla landet i Afrika, og ikke i krigsruin. At landet tross alt fungerer utrolig bra, selv med alle sine skavanker. Det kunne vært så mye, mye verre...

En sterk og karismatisk leder er skummelt når han har urent mel i posen og ikke klarer å tøyle egen griskhet og selviske ambisjoner, men hos Nelson Mandela har det gode overvunnet det onde. Det er inspirerende og gir håp å se hvor enorm innvirkning ett menneske kan ha - på millioner av enkeltmennesker som utgjør dette landet.

It's been AYOBA time!

En av sponsorene til VM er mobilleverandøren MTN, og de har hatt Ayoba! (betyr megakult, fantastisk, osv og sies med gusto) som slagord. Man blåser i vuvuzelaen i en bestemt rytme: Du du - du du - du du du du duduu, og så roper alle: AYOBA! Tenk deg noenogtjuetusen folk på Fanfesten som gjør det der koordinert, så får du et lite inntrykk av trøkket.

Og det har virkelig vært et megakult, fantastisk, ayoba VM!

Vi har vært en del på Fanfesten, og det har vært ayoba! Fanfesten i Durban ligger på den nyoppussa stranda, og det er rett og slett en perfekt beliggenhet. Mens det ennå var dagkamper satt folk og sola seg i bar overkropp og så kampen på storskjerm. Kveldskampene krever vesentlig mer påkledning - men det gjør ikke noe når man har på Ghana-lue!

Vi har nikost oss, rett og slett, både dagtid og kveldstid.

I går var vi der og så finalen. Kampen begynte som kjent halv ni om kvelden. Vi kom dit klokka fem, og det var nesten helt fullt allerede!

Fanfesten i Durban er forøvrig den største og beste Fanfesten i verden, ble vi fortalt. Vi har hatt flest folk av alle Fanfestene rundt om i landet og verden. Sannsynligvis den med best stemning også!

Jeg har dessverre ikke fått med meg alle bildene jeg tenkte (internetten hjemme er ikke bra nok til å laste opp bilder, og nå er jeg på campus - ja VM er over og hverdagen så smått tilbake og jeg er på campus en tur, men hverdagen varer ikke lenge, for i morra drar vi på tur for å se etter elefanter, giraffer, flodhester m.m.!), så jeg får skrive mer og legge ut flere bilder senere...

Men hvis noen fortsatt er i tvil, så har dette VMet vært:

Du du - du du - du du du du duduu! AYOBA!!!

Durban - now and forever

Det er virkelig herlig å være her i Durban nå under VM. Stranda og strandpromenaden har fått en skikkelig oppshining og blitt kjempefin. Dessuten er det massevis av aktiviteter og ting som foregår der - surfekurs, masse levende musikk, zuludansing, klatrevegg og skatepark for å nevne noe (og alt er gratis). Men det aller beste er at det kryr av vennlige folk og at atmosfæren er fantastisk. Det er sååå deilig og rusle rundt og føle seg helt trygg og bare kose seg uten å være på vakt i det hele tatt.

Må det fortsette å være slik!!

Det er masse om det i media nå - hvordan kan vi fortsette med herligheten slik vi har hatt det under VM?

Jeg tror at et hett tips til å fortsette å ha det slik er at vi må fortsette å oppføre oss slik vi har gjort - dvs at hele byen må komme ut og bruke fellesarealene. Hvis skumle typer er i flertall, blir stemningen nødvendigvis også ganske utrygg. Men hvis alle mulige slags hederlige typer kommer ut og menger seg sammen, så skaper vi en kultur der vi er reale og vold ikke er akseptabelt.

Mange gir synlig politi æren for at det har gått så bra under VM (jeg må ærlig innrømme at jeg nesten ikke kan tro at det er sant at det har gått så bra - ingen store hendelser med besøkende). Det er nok meget mulig at det har spilt en stor rolle. Mange roper derfor om mer synlig politi i gatebildet også etter VM. Det tror jeg at er for kortsiktig og overfladisk til å gi varige resultater.

Det er over 40% arbeidsledighet her i landet. Og det er ingen trygdeordning eller sosialkontorordning for de som ikke har jobb. Hvordan skal folk brødfø seg og sine?

Så for å få det så herlig som vi har hatt det nå, må det til en politisk løsning som går mye grundigere til verks enn flere uniformer i gatebildet.

Durban now er fantastisk. Må bare Durban forever bli slik også.

Gatelivet går sin gang

Jeg var ganske spent da jeg kom tilbake fra Kina midt under VM - ville jeg finne noen av ungdommene på gata? Da jeg sa hadet til dem før jeg dro, fortalte de at politiet hadde kommet og sagt at de måtte komme seg vekk under VM, ellers ville de bli arrestert og holdt i arresten til etter at VM var over.

En av de første dagene jeg var tilbake var jeg innom et barnehjem, og der møtte jeg overraskende ei av jentene fra gata. Hun sa hun hadde flytta inn der nå under VM fordi det ble for mye trøbbel med politiet, men at hun ville ut igjen etterpå.

Så hun bekrefta det vi hadde snakka om før jeg dro: at det kunne være en god idé å finne et alternativ - om ikke permanent, så i hvert fall en kriseløsning mens fotballen pågikk.

Så jeg var veldig spent da jeg gikk til området der jentene jeg er mest med bor.

Jeg så konturene av noen der da jeg nærma meg. Og da jeg kom enda nærmere hørte jeg noen hyl - gledeshyl, heldigvis - "Ingriiiid!!!" Så da ble "litt" klemming og gjensynsglede.

Så tiltross for truslene i forkant, går gatelivet sin vante gang under VM.

.

Kort oppdatering

Beklager at det har tatt så sykt lang tid å oppdatere bloggen. Det er ikke på grunn av mangel på ting å skrive om - heller tvert i mot! Det skjer så mye og jeg er altfor travel, og når jeg først har tid blir jeg helt overvelda av tanken på å plukke ut noe av mylderet av temaer, og så blir det liksom ikke noe av...

VM er her! Og er nesten over! Blir nervepirrende nå i kveld mellom Tyskland og Spania... Jeg var SUPERGLAD for at Uruguay gikk ut i går. Både Sør-Afrika og Ghana gikk ut pga tap mot dem, så de er ikke akkurat mine favoritter (for å si det veldig pent og diplomatisk).

Brødrene mine er også her, og vi har det veldig gøy. Det er super stemning på FIFA FanFest på stranda. Helt fantastisk å være i Durban nå!

Dessverre får jeg ikke til å laste opp bilder nå - internettforbindelsen er litt så som så... Men mer kommer senere!


.