Gode og dårlige mennesker

I dag hadde jeg en liten snutt av en filosofisk samtale med en gutt på gata. Midt imellom alt som skjer av småslåssing og seksuell trakassering, var det akkurat som om noen hadde satt på en pauseknapp, og vi satt og snakka sammen, nesten i stillhet.

Han gjorde seg noen tanker om det å være et godt og dårlig menneske. Han fortalte om forskjellige typer mennesker som bor på gata, og sa at man kan se på dem, men man må ikke dømme. De som stemples som dårlige mennesker, kan være gode. Vi vet ikke alt om dem. Ingen er bare dårlige, men alle har sine egne måter og tider å være gode på også.

Han satte filosofi på det jeg ser så mye av på gata: det uforståelig komplekse spillet av gode og, jeg vil si, onde handlinger og relasjoner. En gutt som ofte regnes som jentenes forsvarer og venn er med på en voldtekt av en av sine beste venninner, for eksempel.

Denne fyren idag hadde riktignok mindre voldelige handlinger i tankene. Selging av narkotika, for eksempel. Eller fordommer pga nasjonalitet. Og konsekvensene av å ikke få en ny sjanse, etter at man har gjort noe galt. Han selv måtte rømme fordi naboer og andre i lokalsamfunnet var så sinte på ham etter at han stjal fra dem. Han sa at han kan ikke benekte at han har gjort fæle ting, men han holdt fast på at han fortsatt kunne være et godt menneske. Hele han gløda av begeistring når han snakka om drømmen han har om å få livet på rett kjøl igjen.