Historien til en ung mor:

"Jeg ønsker å fortelle deg hvordan babyen min faktisk døde. Vi var alene i rommet på sykehuset, hun og meg, og jeg vugget henne i armene mine. De siste 24 timene hadde hun kun fått morfin intravenøst, pluss en oksygenmaske som hjalp henne med å puste, og alle visste at hun kunne dø når som helst. Men G. fortsatte å klamre seg fast til livet, på overtid. Det var en lidelse for meg å se hvordan hun kjempet og strevde for hvert pustedrag. Så tok jeg henne i armene mine, og sa til henne at vi ville sitte slik sammen inntil hun kunne la gå. Det gikk omtrent en halvtime, og så kunne jeg endelig føle viljen hennes forlate henne, føle at noe inni henne sluttet å kjempe. Fem minutter senere tok hun sitt siste åndedrag... Jeg så sjelen hennes forlate henne, flyte mot vinduet på andre siden av rommet, og jeg visste at datteren min var fri - endelig fri fra smerten og lidelsen hun hadde utholdt.

Jeg vet ikke hvorfor vi har lært at døden er slik en forferdelig og skremmende ting. Den septemberkvelden, da G. døde, var det den naturligste og, på en underlig måte, en beroligende prosess. Det virket som om når jeg sluttet å stå imot, men overga meg til den naturlige tingenes gang, kunne hun gjøre det samme. Og å sitte der, snakke til henne, fortelle henne at hun kunne la gå og at det ikke var noe mer hun skulle holde fast ved - jeg følte det som om jeg hjalp henne til å frigjøre seg fra det livet hun i løpet av sine 9 korte måneder hadde blitt så knyttet til. Det var en utrolig åpenbaring - etter å ha gått igjennom den overveldende opplevelsen av fødsel og nytt liv, hjelpe henne kjempe for aa bli født, og så senere hjelpe henne kjempe for å dø."

*G. døde av AIDS, ni måneder ung.

You Know You're Norwegian When...

- You assume that a stranger on the street who smiles at or greets you is:
a) drunk.
b) insane.
c) an American.
d) All of the above.
- You enjoy the taste of lutefisk (jelly-like, bad-smelling fish) and cod prepared in any way, including fried cod tongues.
- You don't question the habit of always preparing a "matpakke" (sandwich in paper).
- You have two cars, a cabin and a boat, if not more.
- You think there is no such thing as bad weather, only bad clothing.
- It feels natural to wear sport clothes and backpack everywhere, including the cinema, bowling alley, and to church.
- You are think it's weird if a house isn't wooden.
- You know at least five different words for describing different textures of snow.
- You don't fall when walking on ice.
- You earn more than you spend.
- You associate Easter with cross-country skiing with friends and family in the familys mountain cabin.
- You are shocked if it's not 2 months of snow every year, at least!
- You expect all dinner parties and meetings to start precisely on time, if not before.
- You fall 3 metres, and don't get hurt. If you do, you're not worried at all.
- You haven't heard of "fast-food".
- You can't understand why foreigners haven't heard about Bjørn Dæhlie.
- You're proud to be Norwegian - and you pass these jokes on to all your Norwegian friends!

Man maa kanskje vaere baade norsk og ha vaert i utlandet over en viss periode for virkelig aa skjonne hvor sanne og komiske disse uttalelsene er, saa det er ikke sikkert saa mange av dere syns de er morsomme, men jeg lo saa jeg nesten falt av stolen. Kjenner meg igjen i nesten hver eneste en. Og da jeg delte dem med noen av mine sor-afrikanske venner, lo de saa de nesten falt av stolen, for de kjenner igjen meg i nesten hver eneste en... F.eks. det med aa vaere presis, eller hvordan man gaar kledt i kirka, eller at paaska handler om noe annet enn aa bli brun paa fjellet...

PS: Dette er hentet fra gruppa "Du vet du er norsk naar..." paa Facebook.

Tjoho!

Jeg maa bare si en ting til i dag: Jeg kommer rett fra zulu-klasse naa, og vi hadde MUNTLIG prove - og jeg fikk 47 poeng av 50 mulig! Haela i taket!!

Jeg skal ikke gjengi hele senarioet her (saerlig siden ingen av dere ville skjonne noe allikevel, haha), men maa bare skryte litt og opplyse om at jeg brukte
- naatid
- fortid
- framtid
- infinitv (med vokal-verb!)
- objekt
- objektmarkor
- na-konstellasjon
- nga-konstellasjon
- hvem, hvor, naar, hvordan
- stativ
- lokativ
- kommando
- negativ kommando
- negativ fortid
- og, best av alt, en KLIKKLYD!

(Jeg tenkte at jeg skulle avslutte med aa skrive "jeg er flink" paa zulu, men det kan jeg ikke... kremt...)

PS: Vi laerte mer om lokativ i dag. Blant annet at eThekwini (som betyr Durban paa zulu) er lokativformen av Theku som betyr testikkel. Saa naar jeg sier at jeg bor i Durban, sier jeg faktisk at jeg bor i en testikkel! HAHAHA!

Department of Home Affairs

Jeg dro for aa fornye studentvisumet mitt i dag. Det utloper i mai, og jeg har glemt det helt til jeg nylig kom paa det veldig plutselig (litt panikk for at jeg var for sent ute da ja...).

Jeg brukte forrige uke paa aa skaffe alle vedlegg, papirer og underskrifter jeg trenger, og skulka skolen i dag. Det var litt av en opplevelse. Det er en stor sal - stappfull av mennesker. Gamle damer som vagger med "big mama"-rumpene sine, graatende babyer, masete unger, sure fedre - you name it. Det var verken vifte eller aircondition der, saa det ble temmelig varmt og illeluktende etter hvert...

Jeg kom om morgenen, og køa mi gikk ganske raskt, saa jeg fikk levert søknaden og alle vedleggene mine. Til min store overraskelse sa de at jeg kunne komme tilbake allerede samme dag - etter kl 1 - for aa hente visumet. Og siden klokka allerede var halv elleve, fant jeg ut at jeg skulle henge i omraadet og vente imens.

Klokka ett kom jeg haapefullt tilbake. Men akk, saa godtroende jeg var. Visumet var saa klart ikke ferdig, saa jeg fikk bare sitte og vente en stund til. Det gjorde ikke saa mye, for køa for fødselsattest for babyer ble i samme stund flytta til nabokøa vaar (vi = utlendinger), saa jeg hadde kjempe koselig nusselig utsikt :)

Noen snek saa klart i køa, og de fikk huden full av et illsint kvinnfolk som satt to nummer bak meg i køa. Aksenten hennes fikk meg til aa tenke paa Leonardo DiCaprio i Blood Diamonds, og litt senere fikk jeg et glimt av passet hennes - og hun var fra Zimbabwe! Hatten av til Leonardo, som klarte aa legge av seg amerikansk og legge til seg hvit zimbabwer saa bra! Det er forøvrig første gang jeg har møtt en hvit zimbabwer, saa det var nesten litt eksotisk :)

Men saa kom det en diger kar som ogsaa snek i køa - og ingen sa noe men satt helt stille. Jeg skjønte ingenting, men sa heller ikke noe, for jeg tør ikke aa si ifra til folk som sniker uansett. Men etterpaa skjønte jeg hvorfor ingen hadde sagt noe, for han hadde et digert gevaer hengende over skuldra... Ikke mye vits i sikkerhetskontrollen ved inngangen (vi maatte gaa igjennom en slik biper og de skanna all handbagasje, akkurat som paa fly). Kanskje vaktene var for skremt til aa stoppe han?!

Klokka ble halv tre, og spenning steg, for luka vaar skulle stenge klokka tre. Kom vi til aa faa visumene i dag, eller maatte vi komme tilbake igjen imorra? Tro det eller ei, fem paa tre stod jeg med pass og nytt visum i haanda, og naa kan jeg lovlig oppholde meg her til 31. desember 2009. (Slapp av Mikael, jeg skal vaere her i 2010 ogsaa (VM i fotball!!!), jeg maa bare søke om forlenget visum i november 2009.)

Forelopig kart over hvor jeg har vaert:

(haaper at det vil forandres mye etter hvert....)





Det er jo ikke helt rettferdig at en tur til Russland ser ut som en fjerdedel av verden, mens Israel kun synes hvis du leter, men, men... Verden er jo ikke rettferdig, saa det illustrerer kanskje virkeligheten godt.

Maa definitivt komme meg til Latin-Amerika og Det-fjerne-Osten-Asia, ser jeg...

Hvis du ogsaa har lyst til aa lage et slikt kart, kan du gaa til http://www.world66.com, registrere deg og fylle ut hvilke land du har vaert i.

Paa busstur

Jeg vet ikke om det egentlig er lov aa kopiere tegneseriestriper slik, men denne vakte bare altfor mange minner til at jeg klarer aa la vaere...

Martin Kellerman, http://www.dagbladet.no/tegneserie/rocky/?1177081011

Cricket

Tirsdag var en stor dag: Sor-Afrika gikk videre til semifinalene i VM i Cricket.

Det var en fantstisk kamp. De spilte mot England, som jo er "moderlaget" - England brakte med seg denne sporten til landene de koloniserte, foruten Sor-Afrika bl.a. India, Pakistan, en del vest-indiske oyer (det er der VM er i naa) paa hoyt nivaa.

Det er vel ikke saa mange av dere der hjemme som vet noe om cricket. Jeg visste i alle fall ingenting for VM begynte. Det er en langdryg sport. Hvert lag har ca 300 baller i dette VM, som er et en-dags-spill-VM (det finnes ogsaa varianter der 1 kamp tar mer enn en dag...). Saa det tar sin tid. Men tro det eller ei, det er kjempespennende og jeg har blitt hekta.

Ok, forst kaster en spiller fra det ene laget ballen:

Saa slaar en spiller fra det andre laget til den ballen etter beste evne:

Saa skal spillerne ute paa banen (som er paa lag med han som kastet, ikke han som slo) ta imot ballen:
Eller i hvert fall forsoke:

Imens loper han som slo og en medspiller saa mye de kan. De faar poeng for hver runde de loper, maks 3. Hvis ballen havner utenfor banen etter forst aa ha truffet bakken, faar de 4 poeng. Hvis ballen havner utenfor banen direkte, faar de 6 poeng. Hvis en av utespillerne faar tak i ballen direkte (uten at den har truffet bakken forst) er han som slo ute. Laget kan kun miste 10 spillere, saa av og til er alle spillerne ute for de har slaatt alle de 300 ballene (det skjedde med England paa tirsdag, og det var veldig positivt for Sor-Afrika).

Saa da er det enten jubel og glede:

Eller protest:

Eller fundering: "Hva gikk galt?"

Det siste bildet er forovrig av Smith, kapteinen paa Sor-Afrikas lag, den kjekkeste i hele VM (han kommer ikke ut spesielt heldig paa dette bildet, saa ikke dom for hardt).

Det er selvfolgelig mye mer i dette spillet enn det jeg har forklart naa - ellers ville det jo ikke vaert spennende. Det er faktisk saa mange ting som spiller inn at det er det som gjor spillet spennende. Masse finurlige regler, mange spenningsmomenter, mange muligheter for beregninger og antakelser - det er statistiske beregninger av en hel masse finurligheter hele tida underveis, hurra! Ikke bare 20 menn som loper etter en ball, men mer tid og muligheter til aa tenke og "strategere"...

Skjont, ikke ett vondt ord om fotball. Forrige Rosenborg-kamp var heidundrandes - enda jeg bare fulgte med paa skriftlige oppdateringer paa www.dagbladet.no... :D

"Det gjenstaar for regjeringen aa mote en diktator den ikke liker"*

Apropos "diskusjoner om ... situasjonen i Zimbabwe" som jeg refererte til i forrige post: Sor-Afrikas posisjon og handlinger (eller mangel paa saadanne) i forhold til Zimbabwe er et hoyaktuelt tema som stadig kommer igjen i diskusjoner, baade her paa campus blant venner og i aviser o.l.

Regjeringen nekter nemlig aa kritisere president Mugabe, til tross for at hele nasjonen lider under matmangel og inflasjonen setter stadig nye rekorder.

Sor-Afrikas regjering utsettes for mye kritikk pga dette, baade innenfra og utenfra, og jeg er enig i at det er trist at de er saa handlingslamma og tilsynelatende likegyldige overfor lidelsene i nabolandet.

Mangelen paa kritikk av Mugabe forklares med at han var en viktig alliert i frigjoringskampen i Sor-Afrika, og det er selvsagt ikke lett aa snu ryggen til en gammel venn (eller rettere: aa stikke en kniv i ryggen til en gammel venn) - selv om den gamle vennen ikke lenger er en frigjoringshelt men en despot. Det som er litt trist, er at regjeringen ikke ser ut til aa forstaa at Zimbabwe stotta folkets frigjoringskamp i Sor-Afrika, og at Sor-Afrika derfor ogsaa har en takknemlighetsgjeld til folket i Zimbabwe, ikke nodvendigvis til presidenten personlig.

Men, men, Zimbabwe er naa en sak. Sor-Afrikas offisielle holdning kan forstaas, selv om jeg personlig ikke er enig. Derimot fikk jeg meg en støkk da jeg leste avisa i dag: Det forste Sor-Afrika gjorde da de inntok et (midlertidig) sete i FNs sikkerhetsraad var aa nedlegge veto mot en fordommelse av menneskerettighetsbruddene i Myanmar (tidl. Burma). Hvordan er det mulig?

Myanmar har et av de mest undertrykkende regimene i verden. De er slett ingen god, gammel nabo. Ikke en afrikansk bror. Jeg kan overhode ikke se noen grunn til at det "nye" demokratiske Sor-Afrika vil assosieres eller stotte et despotisk regime der.

Bortsett fra Sor-Afrikas problematiske forhold til egen identitet:
Paa den ene siden mer avansert og utviklet enn resten av Afrika, og "for gode" til aa vaere som dem. Ikke bare demokratisk, men ogsaa kapitalistisk, med et hoyt nasjonalprodukt og en fresende industri. En av de store gutta i verden - det er i hvert fall maalet.
Paa den andre siden "radikale", anti-vestlige, "vi er blant de undertrykte og ikke blant undertrykkerne" (til tross for aggressive ekspansasjon paa markedet i andre afrikanske land som innebaerer total overkjoring av lokale ressurser).

De maa paa den ene siden holde seg paa god fot med USA ++ pga den orgasmiske drommen om okonomisk vekst (og total likegyldighet overfor menneskelige konsekvenser). Paa den andre siden strever de desperat for ikke aa bli stemplet som kapitalistiske USA-slikkere, men beholde statusen som undertrykte frihetskjempere, "black is beautiful", idealister med hoyere standard og maalsetting enn okonomisk vekst.

En vanskelig balansegang...

*sitat: Tony Leon, leder for opposisjonspartiet Democratic Alliance

Hilsen fra Durban

Det begynner faktisk aa bli ganske lenge siden sist - i hvert fall i forhold til det jeg hadde forestilt meg da ferien begynte (da var jeg sprekkferdig av stoff jeg ville skrive om).

Etter en saerdeles daff start paa ferien, har pendelen snudd og jeg har sittet timesvis i biblioteket de siste tre dagene, fordypet i boker. Det er ganske herlig. Jeg har utsatt de kjedelige artiklene (dvs de som handler om hvordan man lager statistikk i forskning), og sitter i stedet og koser meg med artikler om oss komplekse mennesker.

Svommeturen i Det indiske hav som jeg nevnte i forrige post var ikke en dag for tidlig. Naa er nemlig vinteren paa vei i full fart. Jeg har gaatt med sokker og sko de siste dagene, til forskjell fra barbeint i slipperser hittil i aar. Jeg har ogsaa funnet fram mine langermete gensere, og tviler paa at jeg kommer til aa bruke bikinien igjen med det forste.

Ellers er det ikke mye nytt. Det gaar i majones og kyllinglever, kun kaldt vann i dusjen om morran, en stor dose guttetrobbel, vm i cricket paa tv, zulu-gloser, og diskusjoner om Vestens undertrykkelse av Afrika og situasjonen i Zimbabwe. Alt er som vanlig, med andre ord.

Hjemlengsel

Det er blitt en påsketradisjon, ser det ut til: Ingen påske uten hjemlengsel.

Selv om jeg følger med verdensmesterskapet i cricket med STOR glede (og dette er faktisk ikke ironisk - jeg er blitt hekta!), skulle jeg veldig gjerne sitte hjemme i sofaen og fulgt med på serieåpningen i norsk fotball i stedet. (Heldigvis finnes dagbladet.no så jeg får fulgt med "direkte" på Rosenborg og Viking - heia Rosenborg!)

Det er liksom et sug - etter mor og far og Mikael, etter alt som er norsk og "vanlig". Takket vaere Ole Jørgen som jeg møtte i Kongo i januar, har jeg nå en del norsk musikk på laptopen. Deriblant Lars Lillo-Stenbergs versjoner av sanger fra Mads Bergs sangbok. 'Sønner av Norge'. 'Vi vandrer med freidig mot', 'Vi ere en nasjon vi med' m.fl. får virkelig opp stemninga og nasjonalfølelsen :)

Men det går mest i Knutsen og Ludvigsen. "Dum og deilig" er barndomsfavoritten, og spilles på fullt volum og med mimikk foran speilet :) Favorittsangen min nå i øyeblikket er imidlertid en sang som jeg ikke husker fra barndommen, nemlig "Feskhandlar Torske" - trønderdialekta får hjerterota mi til å slynge seg.

Men den inderligste hjemlengselen kommer fra tanken på skiturer og snøvidder. Jeg så snødekte grantraer på tv her om dagen, og ble helt sjuk. Mye tyder på at jeg kommer hjem neste juleferie, for planen om å bare reise hjem i juni innbaerer at jeg ikke får oppleve vinter før enn i 2011, og det går jo bare ikke an.

Men man tager hva man haver, og i dag har jeg vaert og bada i Det indiske hav. Slett ikke aa forakte det heller :)

Jesu lidelse - et eksempel til etterfølgelse?

Påsken handler om Jesu lidelse og død (og oppstandelse - det er jo hele poenget), og jeg har tenkt litt på hvordan dette har påvirket vårt syn på lidelse.

Det å lide i stillhet, blir sett på som heroisk. Å utholde urett, er et tegn på modenhet eller åndelighet. Å klage er slett ikke en kristen dyd - det er nesten en synd...

Jeg trenger forresten ikke å snakke om kristen dyd, for selv om det kanskje står sterkere i kristne miljoer, tror jeg det gjelder for alle, enten man kaller seg kristen eller ikke. A klage er et tegn på svakhet. Å utholde lidelse er 'høyverdig'.

Saerlig gjelder det kvinner. Vi skal innfinne oss, tilpasse oss og holde ut det meste. Mange tenker at de holder ut med en mann som slår, fysisk eller psykisk, på grunn av kjaerlighet. Å utholde lidelse er et tegn på ekte kjaerlighet - slik Jesus led for oss fordi han elsket oss.

Men Jesus led og døde for at han kunne stå opp igjen, så tegnet på ekte kjaerlighet er ikke lidelse, men en ny start. Å bryte med lenker og bånd. Ikke å godta, men å overvinne urett. Å starte et nytt liv i frihet.

Paskeferiestart

I dag startet paskeferien min! Det har vaert en hektisk avslutningen av terminen, og lite bloggeaktivitet, men naa kommer jeg snart sterkt tilbake, for mye har lagret seg opp i hjernen og hjertet og venter paa aa komme ut...

Hverdagsglimt
(midt i alt det politiske)

Airconditionanlegget til datasalen er avslatt, saa det er dampende hett her inne. Utfra lukta aa domme, har det vaert avslatt en stund, for det stinker svette her...

Men det er ikke det jeg skulle skrive om - i dag opplevde jeg nemlig noe fantastisk. Jeg var ute og gikk, og en gutt kom mot meg og hilste paa zulu. Jeg svarte og spurte hvordan han hadde det (fortsatt paa zulu). Han avfyrte en lang remse ord i svaert hurtig tempo, og jeg forklarte paa engelsk at jeg dessverre bare kan orlite grann zulu og at han maa snakke engelsk til meg. Men han kunne ikke engelsk, og begynte i stedet aa snakke l-a-n-g-s-o-m-t zulu til meg - og JEG FORSTOD hva han sa! Forst sa han "isinkwa", som jeg vet at betyr "brod", og saa sa han noe om "thenga", som betyr "kjope", og for aa gjore en noksaa lang historie litt kortere, saa bad han meg om aa kjope brod til seg. Vanligvis gir jeg ikke til folk som tigger, rett og slett fordi det er saa mange av dem, og hvis jeg forst gir til en kommer det 13 til, og jeg har ikke nok til aa gi til alle, og dessuten tror jeg ikke det er verken en baerekraftig eller en "empowerisk" losning - men nok om det. Denne gangen gikk jeg sporenstreks inn i butikken (vi var like utenfor en butikk) og kjopte brod og gav han - for han hadde jo spurt meg paa zulu og jeg forstod!!!