Jesu lidelse - et eksempel til etterfølgelse?

Påsken handler om Jesu lidelse og død (og oppstandelse - det er jo hele poenget), og jeg har tenkt litt på hvordan dette har påvirket vårt syn på lidelse.

Det å lide i stillhet, blir sett på som heroisk. Å utholde urett, er et tegn på modenhet eller åndelighet. Å klage er slett ikke en kristen dyd - det er nesten en synd...

Jeg trenger forresten ikke å snakke om kristen dyd, for selv om det kanskje står sterkere i kristne miljoer, tror jeg det gjelder for alle, enten man kaller seg kristen eller ikke. A klage er et tegn på svakhet. Å utholde lidelse er 'høyverdig'.

Saerlig gjelder det kvinner. Vi skal innfinne oss, tilpasse oss og holde ut det meste. Mange tenker at de holder ut med en mann som slår, fysisk eller psykisk, på grunn av kjaerlighet. Å utholde lidelse er et tegn på ekte kjaerlighet - slik Jesus led for oss fordi han elsket oss.

Men Jesus led og døde for at han kunne stå opp igjen, så tegnet på ekte kjaerlighet er ikke lidelse, men en ny start. Å bryte med lenker og bånd. Ikke å godta, men å overvinne urett. Å starte et nytt liv i frihet.