Department of Home Affairs

Jeg dro for aa fornye studentvisumet mitt i dag. Det utloper i mai, og jeg har glemt det helt til jeg nylig kom paa det veldig plutselig (litt panikk for at jeg var for sent ute da ja...).

Jeg brukte forrige uke paa aa skaffe alle vedlegg, papirer og underskrifter jeg trenger, og skulka skolen i dag. Det var litt av en opplevelse. Det er en stor sal - stappfull av mennesker. Gamle damer som vagger med "big mama"-rumpene sine, graatende babyer, masete unger, sure fedre - you name it. Det var verken vifte eller aircondition der, saa det ble temmelig varmt og illeluktende etter hvert...

Jeg kom om morgenen, og køa mi gikk ganske raskt, saa jeg fikk levert søknaden og alle vedleggene mine. Til min store overraskelse sa de at jeg kunne komme tilbake allerede samme dag - etter kl 1 - for aa hente visumet. Og siden klokka allerede var halv elleve, fant jeg ut at jeg skulle henge i omraadet og vente imens.

Klokka ett kom jeg haapefullt tilbake. Men akk, saa godtroende jeg var. Visumet var saa klart ikke ferdig, saa jeg fikk bare sitte og vente en stund til. Det gjorde ikke saa mye, for køa for fødselsattest for babyer ble i samme stund flytta til nabokøa vaar (vi = utlendinger), saa jeg hadde kjempe koselig nusselig utsikt :)

Noen snek saa klart i køa, og de fikk huden full av et illsint kvinnfolk som satt to nummer bak meg i køa. Aksenten hennes fikk meg til aa tenke paa Leonardo DiCaprio i Blood Diamonds, og litt senere fikk jeg et glimt av passet hennes - og hun var fra Zimbabwe! Hatten av til Leonardo, som klarte aa legge av seg amerikansk og legge til seg hvit zimbabwer saa bra! Det er forøvrig første gang jeg har møtt en hvit zimbabwer, saa det var nesten litt eksotisk :)

Men saa kom det en diger kar som ogsaa snek i køa - og ingen sa noe men satt helt stille. Jeg skjønte ingenting, men sa heller ikke noe, for jeg tør ikke aa si ifra til folk som sniker uansett. Men etterpaa skjønte jeg hvorfor ingen hadde sagt noe, for han hadde et digert gevaer hengende over skuldra... Ikke mye vits i sikkerhetskontrollen ved inngangen (vi maatte gaa igjennom en slik biper og de skanna all handbagasje, akkurat som paa fly). Kanskje vaktene var for skremt til aa stoppe han?!

Klokka ble halv tre, og spenning steg, for luka vaar skulle stenge klokka tre. Kom vi til aa faa visumene i dag, eller maatte vi komme tilbake igjen imorra? Tro det eller ei, fem paa tre stod jeg med pass og nytt visum i haanda, og naa kan jeg lovlig oppholde meg her til 31. desember 2009. (Slapp av Mikael, jeg skal vaere her i 2010 ogsaa (VM i fotball!!!), jeg maa bare søke om forlenget visum i november 2009.)