I dag var jeg i ei kirke litt utenfor Bukavu, helt øverst opp alle bakkene (Chiriri, på veien til Bideka for de lokalkjente). Skulle egentlig vært der i mars, tror jeg det var, men natta i forveien regna det helt van(n)vittig mye, og vi måtte avlyse turen. Det var jeg glad for nå som jeg så hvordan vi måtte kjøre for å komme dit. For det første, ligger det som regel biler i forskjellige størrelser strødd i grøftene på begge sidene av veien mellom Chiriri og Bukavu når det regner. Veien er ren leire, som blir glattere enn is når den er våt. Men med firehjulstrekk og lavgir kunne vi kanskje forsert de bakkene og kommet oss vel opp. Men da vi hadde kommet oss opp på toppen, tok vi av fra hovedveien, og inn på en lang snirklete vei med både vanskelige oppoverbakker og nedoverbakker, og hus helt inntil veien som vi antakelig hadde sklidd inn i og ødelagt. Og de siste metrene var bratt nedoverbakke, med utsikt over byen og Kivu-sjøen - ikke et sted man vil seile ukontrollert nedover... Så det var et veldig bra sted å dra til i tørketida :-)
Kirka var en veldig enkel plankebygning - med grunnmur utenfor og et håp om å bygge større og solidere en gang i framtida... - og oransje presenning langs veggene på innsida. Oppmerksomheten min ble fanga av ei jente som virka så lita at hadde hun vært norsk ville hun vel knapt kunnet gå... Men hun bar lillebror på ryggen, og når han rev ned sangbøker m.m. så satte hun dem på plass igjen. Kanskje både ryddigere og mer ansvarsbevisst enn meg...?
Etter kirka dro vi og bada! Har funnet meg ei svømmevenninne, så nå nyter kropp og sjel å bade i et svømmebasseng ute i hagen ved et nytt hotell her i byen. (Da jeg var der før engang, mista jeg lysten til å komme tilbake, fordi alle de mannlige ansatte ved hotellet fant fram stoler og satte seg ved bassengkanten og så på mens jeg svømte. Men Charlene er så tøff at hun kan skremme vannet av de fleste, og definitivt ingen kan skremme vannet av henne.) Nå var vi til og med så heldige at det ikke var strøm, så da var det ingen popmusikk i høytalerne, noe som gjøre nytelsen for i alle fall min sjel mange ganger større. Men til vår store van(n)tro begynte det å regne! Så det var en eksotisk opplevelse - å svømme i regnvær i tørketida!
Kort og godt: herlig dag.
Kirka var en veldig enkel plankebygning - med grunnmur utenfor og et håp om å bygge større og solidere en gang i framtida... - og oransje presenning langs veggene på innsida. Oppmerksomheten min ble fanga av ei jente som virka så lita at hadde hun vært norsk ville hun vel knapt kunnet gå... Men hun bar lillebror på ryggen, og når han rev ned sangbøker m.m. så satte hun dem på plass igjen. Kanskje både ryddigere og mer ansvarsbevisst enn meg...?
Etter kirka dro vi og bada! Har funnet meg ei svømmevenninne, så nå nyter kropp og sjel å bade i et svømmebasseng ute i hagen ved et nytt hotell her i byen. (Da jeg var der før engang, mista jeg lysten til å komme tilbake, fordi alle de mannlige ansatte ved hotellet fant fram stoler og satte seg ved bassengkanten og så på mens jeg svømte. Men Charlene er så tøff at hun kan skremme vannet av de fleste, og definitivt ingen kan skremme vannet av henne.) Nå var vi til og med så heldige at det ikke var strøm, så da var det ingen popmusikk i høytalerne, noe som gjøre nytelsen for i alle fall min sjel mange ganger større. Men til vår store van(n)tro begynte det å regne! Så det var en eksotisk opplevelse - å svømme i regnvær i tørketida!
Kort og godt: herlig dag.
No comments:
Post a Comment