Tuesday, January 07, 2014

Vokale overlevende

Før jul fortalte jeg at jeg hadde vært på tur til et av de mest krigsherja stedene jeg noensinne har sett. Mange av de som var involverte i folkemordet i Rwanda i 1994 flykta over grensa og inn i skogene i Kongo etter folkemordet for å unngå rettsforfølgelse. FDLR eller interahamwe-rebellene, kalles de. En del av dem slo seg ned nettopp i dette området.

Vi har vært involvert i å hjelpe kvinner etter seksuell vold her, og jeg var interessert i å prate med noen av dem. Jeg tenkte jeg kanskje kunne treffe en håndfull kvinner. Men 245 møtte opp! Så det ble et allkvinnemøte... Vi måtte rett og slett gå inn i kirka, for det var ikke plass til oss noen andre steder. Det var en salig blanding av kvinner med mange slags livssyn, men med en felles skjebne: de har overlevd.


De fortalte om fryktelige ting som var blitt gjort mot dem. Tatt til fange, tatt med i skogen, holdt der i ukesvis eller månedsvis. Vært "koner", sexfanger. Og ikke bare én gang, men flere ganger: Etter at de ble sluppet løs, ble de ofte kidnappet igjen. Mistet barn, mens de var tvunget til å se på. Som tidligere sagt: menneskets evne til ondskap kjenner ingen grenser.

Det var ikke mange lysglimt i sikte, men én ting som var oppløftende var hvor utrolige vokale de var. Det var ikke mye som minnet om "offer" eller "offerrolle" der i gården. De nærmest krangla om hvem som skulle få si noe. Stod høyreiste og snakka med tydelig stemme. De hadde mange meninger og mye de ville si om problemene sine og bekymringer for framtida. Og ditto om hva de ønsket seg. Øverst på ønskelista stod mat.

Det er en dårlig idé å dele ut mat. Det ødelegger for handling i eget liv. Men kanskje vi kan klekke ut en idé eller flere i fellesskap - noe som kan hjelpe dem til å bedre brødfø seg og sine?


No comments: