Tenkte jeg skulle fortsette litt der jeg slapp i gar. Jeg skrev noe om hvor radikalt deltakelsesprinsippet blir praktisert her. Vil gi dere et eksempel:
En av mange aktiviteter er noe som heter Child Line. Det er en nodtelefon der barn som er i nod kan ringe, eller voksne som er bekymret for et barn. Det kan vaere et forlatt barn, et barn som blir mishandlet, eller som er i en hvilken som helst krisesituasjon. De fleste barn som ringer er i en medisinsk nodsituasjon.
En gang var det en gutt som ringte. Han hadde tuberkulose og var i en kritisk tilstand. Avtalen er at personalet pa ChildLine skal mote opp innen en time etter at noen ringer. Men i dette tilfellet klarte de ikke a finne gutten. Han ringte igjen etter at det hadde gatt en time. Da personalet omsider fant ham var det for sent, og han dode.
Barna (som er "sjefene" for tjenesten) ble rasende, og mente at ChildLine hadde gjort en utilgivelig feil og var ubrukelig. De samlet seg til et krisemote, og det la an til at de ville legge ned hele tilbudet. De som jobbet for ChildLine (som er voksne) bad om tilgivelse for det som hadde skjedd, og bad om a fa en ny sjanse. De diskuterte fram og tilbake, og kom fram til at de (dvs barna) skulle vaere mer aktive i tjenesten, bl.a. med a folge opp og hjelpe personalet til a finne barna som ringer. Konklusjonen ble at tjenesten ble opprettholdt og ChildLine eksisterer fortsatt. Etter gatebarns beslutning...
No comments:
Post a Comment