Wednesday, January 30, 2008

Et forsok pa a dele tanker

Vi har hatt tre arbeidsdager allerede, og inntrykkene er mange. Vanskelig a vite hvor jeg skal begynne...

Vi besoker en veldig spennende organisasjon. Den apnet i 1989, og hun som grunnla den var en meget bevisst dame. Hun reiste rundt i landet for a se hva som ble gjort for gatebarn, og selv om det var mye bra a se, merket hun seg en svakhet som var felles for de fleste/alle programmene: De var alle institusjonelle, dvs de gav barna et hjem/oppholdssted, men de gjorde lite for a endre pa situasjonen pa gata. Hun bestemte seg dermed for a starte noe annerledes, og hennes utgangspunkt var menneskerettighetene - arbeidet skulle vaere rettighetsbasert. Dette bryter med de tradisjonelle arbeidet som er veldedighetsbasert. Jeg skulle onske jeg hadde med notatboka mi, men den ligger igjen pa senga, men jeg skal forsoke a gjengi et sitat: Barn er ikke objekter for medfolelse/synes-synd-pa. Tjenestene de far er deres rett - det er ikke veldedighet.

Hennes rettighetsbaserte og ikke-institusjonelle tilnaerming var veldig kontroversiell pa den tida, og Butterflies ble kritisert for a oppmuntre til a leve pa gata. Na er den ikke-institusjonelle tilnaermingen moderne og i vinden, og f.eks. Sor-Afrika forsoker a legge om systemet sitt til en liknende tankegang. Det at de var sa tidlig ute imponerer meg veldig, og det viser en overbevisning til verider og filosofi som innbyr til respekt.

Vi laerer om empowerment og verdighet i pensum, og til en viss grad ser vi det ogsa, men jeg har aldri tidligere sett en sa radikal organisasjon eller et sa radikalt arbeid pa naert hold. Mesteparten av aktivitetene eies og drives av barna gjennom kollektiver. De har et helsekollektiv som sikrer dem helsetjenester (og for en som kommer fra Sor-Afrika er det faktum at gatebarn har tilgang pa helsetjenester nesten ikke til a tro!!), de har tre journalist-kollektiver (et i Delhi, et pa nasjonalt niva og et pa regionalt (South Asian) niva) som gir ut aviser og ogsa lager radioprogrammer som sendes pa andre stasjoner, de har en menneskerettighetsklubb - for a nevne noen av kollektivene. Barna har total kontroll, og bestemmer hva som skal gjores, nar, hvem, osv osv. Det er altsa IKKE de voksne som jobber i Butterflies som bestemmer, men barna. Empowerment and participation/deltakelse er moteord som du finner overalt innen utviklingsarbeid, men realiteten er ofte ikke saerlig radikal. Det er ganske typisk at man kaller det deltakelse, men folk har bare blitt konsultert. Her gjelder deltakelsen bestemmelser/avgjorelser (til og med store - inkludert a legge ned et program). Dessuten gjelder det BARN - og til og med gatebarn (som vi lett tenker pa som ikke til a stole pa...).

Men na er tida mi snart ute, sa jeg kommer tilbake med mer snart.

1 comment:

Anonymous said...

Hei Ingrid! Jeg følger fast med på bloggen din, og det er utrolig interessant å lese! Keep up the good work:) Spennende å se hva dere får med dere tilbake nå!
Lynn:)