Child-headed households

Jeg skal prøve å plukke opp igjen tråden fra forrige post. Jeg sa noe om child-headed households, altså husholdninger der det kun bor barn og det ikke er noen voksen person. En forskningsstudie som ble gjort her i naerheten av Durban, sammenliknet barn i child-headed households og barn i adult-headed households fra like fattige/vanskeligstilte lokalsamfunn. I husholdningene med en voksen person, var denne nesten alltid en kvinne, og hun var ofte tante til noen av barna, hadde sjeldent fast arbeid, og tilstanden var stort sett ganske vanskelig og tøff. Det var et poeng i studien at de sammenliknet husholdninger som var så like som mulig. Alle kan jo tenke seg til at barna i fattige child-headed households har det verre enn barna i velstående kjernefamilier. Her var poenget å sammenlikne så like forhold som mulig, for å kunne si noe om forskjellene på å leve i husholdninger med eller uten en voksenfigur.

En av de mer hjerteskjaerende funnene var at barna i child-headed households er veldig opptatt av og engasjert i skolen, men de sliter veldig med å fullføre. Her i SA betaler man skolepenger helt fra 1.klasse, men det står i grunnloven at ingen skal bli ekskludert fordi de ikke kan betale, så de fleste barna i studien hadde fått innvilget betalingsunntak. Men de må fortsatt betale for skoleuniform, for skolemateriell slik som papir og blyant, og for skolebøker. Siden barna ikke hadde råd til det (gjennomsnittlig inntekt (inkludert ikke-penge inntekt, slik som ris fra en nabo, omgjort til penger) pr barn i child-headed households var 45 rand pr måned (litt mindre i norske kroner)!), ble det vanskelig for dem å gjøre hjemmelekser og ellers følge undervisningen. Til tross for at de var de ivrigste, var de også de som oftest ikke bestod.

Men de var veldig kreative i problemlosning. De vil låne bøker fra venner, skrive av hjemmelekser, osv. Det leder meg til et av de viktigste funnene i studien - nemlig at barna i child-headed households er veldig gode på å bygge nettverk og finne støtte fra naboer og andre i lokalsamfunnet. Det ble framhevet som deres storste styrke, og stod i skarp kontrast til de andre barna som bor i husholdninger med en voksenfigur - de hadde ingen voksne de søkte støtte fra utenom den ene i husholdet. Barna uten en voksenfigur i husholdningen, derimot, hadde et bredt nettverk - og ganske spesifikt. De vil gå til den nabokona for følelsesmessig støtte (emotional support), til en annen for litt ris, til en tredje for hjelp med matematikk, til en fjerde for råd, til en femte for trøst, osv. I tillegg brukte de venner til mer støtte, og ikke bare lek, i motsetning til de andre barna i studien.

Barna i child-headed households var også veldig gode på pengebruk og planlegging, og på tidsbruk (money management + time management). Det ble konkludert at de har en hel del styrker som andre barn ikke har, og at de ikke bare er stakkarslige, slik de kan bli framstilt - og i hvert fall ikke farlige for samfunnet, slik trusselen fra media tilsier. Det største problemet de står ovenfor er ofte mangel på dokumenter, f.eks. fødselsattest. Det gjør det vanskelig for dem å bli tatt opp ved skoler, og å faa støtte/trygd fra myndighetene (f.eks. barnetrygd).