Et spørsmål om moral?

Vi driver fortsatt på med å bli kjent med gatebarna i byen - eller unge mennesker som lever på gata, for å bruke et litt mindre stigmatiserende uttrykk. På torsdag skulle vi egentlig drevet såkalt oppskende virksomhet rundt i byen, men fordi påska var på vei, hadde politiet og noen laererstudenter et lite stunt i stedet. Så vi samlet oss på Sakh'sizwe drop-in centre som er basen vår, og hørte på noen taler.

Først ut var en politimann. Jeg måtte holde meg fast for ikke å springe opp og rope "NO!!!" flere ganger under talen hans. Den var bare helt forferdelig provoserende. Gjennomgangstemaet hans var den enkeltes frie vilje og ansvaret for å ta 'gode' valg. Høres kanskje vel og bra ut, men i en kontekst som Sør-Afrika, kan ikke (representanter for) myndighetene snakke om kriminalitet og andre samfunnsproblemer som moralske problemer hos individuelle barn. Han stod der og skrøt av at han hadde arrestert et gatebarn klokka ett den samme natta, fordi gutten hadde stjålet skoene til et annet gatebarn. Hallo! Hvis et barn stjeler sko, er det kanskje en ide å se på livssituasjonen til det barnet - kanskje han trenger hjelp istedet for arrestasjon?!

Det burde gå an, selv for en politimann (jeg skriver det fordi politimenn her til lands ikke akkurat er kjent for å vaere veldig intelligente; politiskolen tar to maneder, så det sier seg selv at de ikke akkurat har noen dyptpløyende gjennomgang av samfunnsproblemer, menneskesinnet, osv), å vaere såpass reflektert at man ser bakenfor den umiddelbare 'kriminalitetshandlingen' og stiller seg spørsmalet "hvorfor?" Et barn som lever på gata lever i materiell fattigdom. De er blant de nederste på samfunnets rangstige - forfulgt av myndighetene, sett ned på av resten av befolkningen, uten familie eller naermiljø til a støtte seg. De fleste kriminalitetshandlinger (inkludert verre kriminalitet så som 'meningsløs' stjeling og vold) er forståelige i et slikt perspektiv (jeg sier forståelig, og mener ikke automatisk akseptabel, bare så det er sagt). A stjele sko er enkelt å forstå, saerlig fordi vi nettopp har hatt en periode med regn og kulde nå.

Det burde også gå an å ha såpass med innlevelsesevne og medfolelse at man tenker "hvordan er det å vaere dette barnet?" - istedet for å automatisk komme med den fordømmende merkelappen 'kriminell'. Når du stjeler fra vennene dine har du kommet deg opp i en livssituasjon som neppe er saerlig morsom eller fornøyelig å vaere i. Det går an å huske at det dreier seg om mennesker - i dette tilfellet dreide det seg til og med om et barn.

Men politimannen så ikke ut til å bry seg. Han brydde seg heller ikke om at ca 90 % av tilhorerne var barn og unge mennesker som bor på gata, eller folk som tidligere har bodd på gata. Budskapet hans var dermed direkte en fordømmelse av dem han snakket til. Han fortsatte å preke at avhengig av moralen vår kan vi velge mellom to motsetninger. På den ene siden holdt han opp 'å vaere kriminell' (noe han sa med utilslørt forakt), og på den andre siden holdt han opp det å ha "a decent job" (en sømmelig jobb) - og han inkluderte selvfølgelig seg selv i den siste kategorien. Jeg måtte holde meg fast for ikke rope ut eller spy eller noe. Fy f... hvordan våger han å stå som en politimann i uniform foran en samling barn og unge mennesker som lever på gata, og si at han har en sømmelig jobb!?!? Hver eneste en av tilhørerne (med unntak av gjester slik som vi studentene) har opplevd på kroppen å bli trakassert og mishandlet av politiet. Absolutt alle tilhørerne (inkludert vi studentene) vet hva politiet gjør. Det er jo derfor vi jobber med disse barna! Fordi vi ikke vil at barna som lever på gata skal bli sendt ut av politiet, kastet i fengsel, eller liknende, under kongressen vi arrangerer i juli. I november, da FIFA kom til byen for a ha trekning av VM-gruppene, ble barna kasta i Westville prison som er et fengsel for voksne. Det er grunnlovsstridig, men det skjedde allikevel. Ikke våg å stå foran oss og si at du har en sømmelig jobb!