Fengsel

I dag har vært en fryktelig trist dag. En av guttene våre ble arrestert i går. Han har ikke gjort det han ble arrestert for, og noen av de andre guttene var øyevitner og kan bevitne det.

For å gjøre en lang historie kort, siden det er sent og jeg er utslitt og må sove snart, så dro jeg og bestevennen hans til rettssalen i dag. Vi hadde dratt til politistasjonen i går og fått vite at han skulle møte i retten for fengslingsmøte eller hva det nå er kalt på norsk i dag.

Det var helt forferdelig. For det første så sendte de oss først til feil rettssal, og innen vi fant ut hvor han var, var det allerede blitt langt på dag og vi måtte skynde oss alt vi kunne i håp om å nå fram i tide.

Da vi kom dit og virra rundt og lette etter ham, så han oss gjennom vinduet og ropte på oss. Han var inne i rettssalen allerede, sammen med en hel del andre som også var blitt arrestert dagen i forveien, og ventet på at det skulle bli hans tur. Han bad oss om å komme inn når det var hans tur, og det ville vi selvfølgelig. Vi hadde hørt at det var vanlig at pårørende og andre var til stede under rettssaken.

Vi venta og venta og venta. Endelig så vi (for vi smugtitta gjennom vinduet) at han reiste seg, og vi så utfra gestikuleringen hans at han bad retten om å slippe oss inn. Av en eller annen grunn sa retten nei. Jeg aner ikke hvorfor. Så vi fortsatte å smugtitte gjennom vinduet, og da han gikk ned og satte seg igjen, så vi at han hadde fått dårlige nyheter.

To andre kom ut i håndjern ikke lenge etterpå, og de fortalte oss hva som hadde skjedd. Han som har lagt fram falsk anklage mot ham hadde ikke møtt opp. Saken var derfor utsatt, og han ville bli sendt i fengsel imens. Westville fengsel er for voksne, har et fryktelig rykte, og å bli sendt dit var veldig, veldig dårlige nyheter for ham. Det er mye vold der, det er knivstikking og voldtekt. Nå var han bedt om å sette seg og vente en stund, til de kunne gi ham en ny dato for rettssaken.

Han gråt da han omsider kom ut fra rettssalen, lenket i håndjern sammen med en annen mann. Det er første gangen han er i fengsel, men han vet hva som venter ham.

Jeg gråter fortsatt når jeg tenker på det. Jeg skulle ønske de hadde latt oss være til stede - kanskje jeg kunne ha betalt kausjon for ham og tatt ham i min varetekt i stedet, fram til rettssaken kommer opp igjen neste uke.

Da politibussen kjørte ut fra stasjonen, stod jeg og han andre gutten fortsatt utenfor. Bussen stoppa ei stund, og vi fikk snakka litt. Han andre gutten kjente igjen han som satt ved siden av vår gutt - han var en gammel ringrev med mye erfaring i fengselet. Heldigvis var de venner, så han bad ham om å passe på gutten vår. Håper inderlig den beskyttelsen er nok.