Babyer pa gata

I går hadde vi invitert til åpent møte og mellom 30-40 ungdommer fra gata pluss en del fra organisasjoner som jobber på gata var samla for å diskutere "Babyer på gata. Hva bør gjøres?".

Vi har møtt mange unge mødre i arbeidet vårt på gata, noen babyer og en del som er gravide. Mange er redde for å oppsøke hjelp, fordi det går rykter om at noen i hjelpeapparatet stjeler babyer og selger dem til utlandet. Det er dessverre tolkningen av det som skjer når et barn må omplasseres pga barnevernsloven. En baby skal ikke bo på gata. Så når en baby blir sendt til et barnehjem, hender det at mora blir veldig fra seg - og opplever at barnet ble 'stjålet' fra henne.

En kan tenke seg smerten over å miste et barn. Og dette er ikke lett, for det skjer jo (delvis) pga fattigdom - mor (og far) klarer ikke å ta vare på barnet godt nok i henhold til loven. Men å leve med babyen ute er jo heller ikke noe godt alternativ - uten mat og varme, med mye vold og rusmidler (vi hører om voldsutøving flere ganger daglig, og ofte med knuste flasker, skrutrekkere eller andre våpen). Og nesten alle mødre, og andre, sier at de ikke ønsker det samme livet for barnet sitt som det de lever selv.

Vi hadde en oppheta diskusjon, men kom ikke så langt at vi ser noen løsningsforslag. Men med mer diskusjon til uka kan det jo hende at vi kommer et stykke framover. Vi tror det er viktig å ta med ungdommene på slike diskusjoner og de tok virkelig bladet fra munnen og snakka fra levera til oss. Ideelt sett skulle vi hatt en helhetlig hokuspokusplan, som hjelper alle til å få et godt hjem - mødre, fedre og babyer. Men i virkeligheten er det fryktelig vanskelig. Det er mye rusavhengighet blant ungdommene på gata, så det å komme seg ut av gatelivet er ikke bare bare. Og mange andre ting som gjør det veldig kompleks - men det kommer jeg kanskje tilbake til senere...