En av de mer spennende tingene som skjer nå er at vi er midt i en prosess hvor barna og ungdommene som bor på gata samler seg og reiser seg mot volden de utsettes for av politiet her i Durban.
En del av forskningsprosjektet som jeg er med på var en spørreundersøkelse. Den ble lagd av ungdommer fra gata (med meg som sekretær), og et team av dem og oss i studentteamet gikk sammen ut på gata og intervjua barn og ungdommer. Vi er fortsatt i en analyseringsprosess når det gjelder funnene av undersøkelsen, men det som allerede er et tydelig mønster er at de utsettes for mye fysisk, psykisk og seksuell vold fra politiet. Ikke en eneste en av de mellom 110 og 120 ungdommene har en udelt positiv erfaring med politiet. Det aller vanligste er fysisk vold - ca 88% av ungdommene nevner det som et problem for dem. Konfiskering og/eller brenning av klær og dokumenter er et annet hyppig problem. Noen spesifiserte for eksempel at ID-dokumentet deres var blitt oppbrent av politiet. Seksuell vold er et svært ømtålelig tema, og ikke alle ønsket å svare på det. I spørreundersøkelsen kom det allikevel fram at flere har blitt voldtatt av politiet - både gutter og jenter.
Dette er jo ille, og vi er nå i en fase hvor vi må handle på funnene. Dette er ikke et forskningsprosjekt hvor kunnskap i seg selv er målet, men hvor vi ønsker å bruke kunnskapen vi tilegner oss til å handle for å oppnå forandring.
Ungdommene tok initiativ til å invitere alle organisasjonene som jobber med gatebarn til et møte for å diskutere strategien framover. De gikk selv ut og inviterte, og de valgte fire ungdommer til å være møteledere og talere. Torsdag var den store dagen - og det var utrolig moro å se dem stå foran der og presentere saken sin til de oppmøtte (inkludert ledere for flere organisasjoner).
Dette er selvfølgelig et tidlig skritt i en lang prosess. Forhåpentligvis kommer det mange og oppglødde oppdateringer fra meg om denne saken i løpet av semesteret... Dette er ikke en tid for å tie, og handling må til. Det ligger et moralsk imperativ i funnene våre så langt. Samtidig må ungdommene selv styre prosessen og bestemme hva som skal gjøres. De lever med konsekvensene hver dag - og skulle politiet bli sint og ta hevn er det ungdommene det vil gå utover, ikke meg og de andre studentene. Det er veldig utfordrende å støtte opp om og oppmuntre initiativene deres og samtidig beskytte dem og ta deres behov for forsiktighet til etterretning. En krevende balansegang...
The Mercury, byens seriøse avis, sendte en veldig bra journalist, og dagen etterpå var det oppslag:
(artiklene i nettavisene er som regel bare tilgjengelig for abonnenter, så jeg får ikke posta selve artikkelen her, men du kan i hvert fall se overskriften "Street children can be city envoys").
No comments:
Post a Comment