Noen kvinner i Hong Kong

I går var jeg på utflukt og besøkte et kvinnesenter her i Hong Kong. De holder til i den fattigste delen av Hong Kong, kalt Tai Wo.

Jeg hadde lave forventninger, fordi både Kina og Hong Kong overhodet ikke har gitt inntrykk av at det er kulturelt akseptert å vaere kritisk. Jeg så derfor for meg en overflatisk "glansbildeframvisning". Men jeg ble positivt overraska.

Kvinnesenteret var ganske radikalt, og er den eneste community-based (lokalsamfunnsbaserte) organisasjonen i Hong Kong som fokuserer på aktivisme (jeg tror det er den beste oversettelsen for advocacy?). Lederen understreka at det ikke er nok å hjelpe individuelle kvinner hvis problemet er strukturelt og ligger i politikkdokumentene (policy).

De etablerte Hong Kongs første krisetelefon for kvinner, og i motsetning til mange andre familierådgivningssentre fokuserer de på kvinnen som en hel person. De forklarte at kvinnens rolle er veldig sterkt knytta til familien, og at kvinner som regel ikke ses på som personer med sin egen rett - at det ikke anerkjennes at kvinner kan ha andre behov enn familiens.

Et av programmene ved senteret het "Caring for Carers" (Omsorg for omsorgsgivere), og det inkluderte mange ting, men jeg syntes det var spesielt interessant med en frivillighetsordning: Det forventes av kvinner i alle aldre å ta seg av familiemedlemmer, og noen er helt innestengt pga et pleietrengende familiemedlem. Frivillighetsordningen fungerer slik at kvinnesenteret sender en frivillig pleier for en time eller to, slik at hun som bor der kan ut for å klippe håret eller gå i banken eller andre dagligdagse gjøremål som hun ellers sliter med å få til.

Vi traff fire kvinner fra lokalsamfunnet som er aktive ved kvinnesenteret, og det var overraskende å høre dem fortelle fra livene sine. De hadde voksne barn, og følte at livet ble meningsløst når barna flytta ut. De hadde kun levd for å ha omsorg for barna sine, og når de ble voksne og selvstendige visste de ikke lenger hvordan de skulle leve. Det er vel ganske universelt å ha en livskrise når redet blir tomt, men det var overraskende å høre hvor intenst det var.

Ellers var det en del som tidligere har jobba i fabrikker, men som nå, etterhvert som Hong Kong automatiseres og manuelt arbeid flyttes til Kina eller andre billigere steder, er arbeidsledige. Mange av kvinnene som kvinnesenteret hjelper kommer fra fastlands-Kina, og blir møtt med mye stigma i Hong Kong. Sjefer tenker for eksempel ofte at "dette er en jeg kan utnytte".

De hadde ogsa et sterkt miljøfokus, og kombinert med innovasjon og "economic empowerment"-visjoner for kvinnene, resulterte dette blant annet i et hjemmelaget rengjøringsmiddel som de lager av appelsinskall, til bl.a. briller, speil, o.l.

Det var spennende med et innblikk i kvinners liv og strev i Hong Kong, og artig å besøke en slik energisk organisasjon.