Tuesday, October 18, 2011

Smilefjes

Jeg hadde en innlevering søndag kveld og hadde en intensiv uke med jobbing dag og natt. I går tok jeg meg heeelt fri - til og med fra laptop og internett - for å markere at jeg var ferdig med noe.

Markeringer og belønninger har blitt en viktig strategi i arbeidet med masteroppgaven. En dag kjøpte jeg meg ullundertrøye etter at jeg hadde blitt ferdig med et underkapittel, for eksempel. En annen gang lakrisbåter.

Jeg ler litt i skjegget av meg selv. Denne typen strategi (altså, å bruke belønning for å få gjort noe riktig) brukes jo helst på hunder. Den brukes riktignok til en viss grad på mennesker også, kanskje særlig barn, psykisk utviklingshemmete eller andre med forholdsvis lav resonneringsevne. Men det er omstridt. Denne strategien lærer deg bare å gjøre ting fordi du får noe godt der og da - den lærer deg ikke å tenke selv, tenke på konsekvenser, tenke på andre, eller ta etisk-baserte valg.

Men på hunder er den bra - og virkningsfull. Den lille søte hunden her i huset, for eksempel, er såå flink og lydig når hun skjønner at det er en godbit på vei.

Og sånn ble jeg og - så flink og gjorde det jeg skulle :)

Men jeg ler altså i skjegget, for jeg anser meg selv for å ha forholdsvis høy resonneringsevne, og sitter altså og skriver på en masteroppgave og burde klare å disiplinere meg selv til å gjøre det jeg skal, men tyr allikevel til belønningsmetoden. Jeg hadde kommet til et punkt hvor det gikk veldig trått, og hvor stoffet gjorde meg nedfor, og jeg hadde lite energi og arbeidslyst. Da måtte jeg sette inn noen tiltak - og et av dem var å innføre belønninger. Og det fungerte veldig bra. Humøret steg, arbeidslysten økte mangfoldig, og jeg har fått gjort mye!

Nå trenger ikke belønningen alltid å være så stor. Et smilefjes i kalenderen ved siden av en avhuket arbeidsoppgave (f.eks. "transkriber lydopptak nr. PB15", "samle alt materiale om jenters vold i ett dokument", eller "skriv utkastet til underkapittelet om gjengene") holder i massevis og utløser en mengde endorfiner!

Nå er en ny arbeidsuke i gang. Forhåpentligvis blir det mange smilefjes!

2 comments:

Susanne said...

Klart betinget læring er det hos dyr.

Men hos mennesker liker jeg i alle fall å tro at det å gi seg selv små belønninger også medfører noe refleksjon.


Lykke til med masteruka og måtte det strømme inspirasjon din vei :)

Yngve og Ragnhild said...

:)