Saturday, January 17, 2015

Frustrerte menn i fornedrelse

Jeg leser Trond Waages debattinnlegg om Boko Haram, og tenker på det han skriver mot slutten om "ekstremt fattige, frustrerte menn", "... unge menn som ikke har noe å tape". 

"Mange av dem har forsøkt seg på et liv i byen. Ti-tusenvis av unge kommer inn til byene i Sahel årlig, der forsøker de å finne seg et anstendig levebrød. Uten utdannelse, penger og nettverk er det svært vanskelig. Veldig mange lykkes ikke. De som mislykkes har rett og slett ikke så mange valg. I Boko Haram tjener de penger, kanskje for første gang i sitt liv, og de slår tilbake etter å ha levd i håpløs fornedrelse".

Her er det mye gjenkjennelse. Både fra gata i Durban og den ekstremt utbredte volden jeg var vitne til der, og her i Sør-Kivu i Kongo. Noen av ungdommene som kommer seg ut av væpna grupper her i Sør-Kivu forteller at det vanskeligste ved å vende tilbake til et sivilt liv er nettopp fornedrelsen i fattigdommen, sulten og mangelen på muligheter til å klare seg. Mens livet i ei væpna gruppe er tøft og forferdelig på mange måter, gir et våpen deg muligheten til å skaffe penger, mat, osv - det er et levebrød. For noen av ungdommene her var det kanskje også første gang i sitt liv at de opplevde det, slik Waage beskriver det for de unge mennene i Boko Haram. Og da er veien tilbake til våpenet og den væpna gruppa kort.

I storskala så trenger vi fattigdomsbekjemping, jobbskaping, og å øke mulighetene for å oppleve å lykkes i livet. Å bekjempe fornedrelse med muligheter til å skape seg et liv. 

(Det gjelder forøvrig også mye av volden og kriminaliteten i Vesten, inkludert i ekstremt ulike og klassedelte samfunn som USA.)

I småskala håper jeg at små og store tiltak vi er med på her i Sør-Kivu - f.eks. yrkesopplæring til ungdommer som kommer fra væpna grupper for at de skal kunne skape seg et liv uten våpen, men også yrkesskole for "vanlige" ungdommer som forebygging mot å bli rekruttert i væpna grupper - er med og drar menn og samfunnet i en god retning.

No comments: