If you see a baby drowning

"If you see a baby drowning,
you jump in to save it;
and if you see a second and a third,
you to the same.

Soon you are too busy
saving drowning babies
you never look up
to see there is someone there
throwing these babies in the river."

- Wayne Ellwood

Dette sitatet, som ble delt og diskutert i community development-klassa mi nylig, traff meg. Som studenter i Social Work, forbereder vi oss på å arbeide med mennesker i akutte krisesituasjoner, i et dårlig arbeidsmiljø med alt for lite tid i forhold til oppgavene. (En sosionom i barnevernet har gjerne over 200 saker på en gang!!!) Det er så altfor lett å drukne i å rydde unna alt det akutte, å redde de druknende babyene. Men ikke stoppe opp, reflektere, dykke dypt nok i materien, og si noe om - hva er de bakenforliggende årsakene? Hva kan jeg gjøre for å vaere langsiktig i arbeidet mitt? Driver jeg unødvendig nødhjelp? Kan jeg se bedre resultater hvis jeg konsentrerer innsatsen min et annet og mer kritisk sted?

Det gjelder vel de fleste av oss, uansett hva vi studerer eller arbeider med. Men det ble så levende for meg. Det står om liv og død. Det gjør det i mange tilfeller for en sosialarbeider i Sør-Afrika. Mangel på mat, mangel på drikkevann, mangel på skole. Det er veldig lett å kaste seg inn i brannslukkingsarbeidet, eller i elva for å redde de druknende babyene. Men det overordnede problemet ligger et helt annet sted. Og hvis vi får gjort noe med politikken, kan vi redde mange, mange flere babyer, enn om vi som enkeltpersoner prover å hale dem ut av elva. Det vil stadig komme nye babyer flytende, om vi ikke gjør noe med den som står der oppe og kaster dem uti.