Det er "old news" - Sør-Afrika ble verdensmestre i rugby forrige helg, da de slo England i finalen. Denne helga er de på turne rundt i landet for å hylles av folket, og i dag tidlig kom de til Durban. Godfrey og jeg hadde planlagt å dra ned til rådhuset og bli med på festivasen. Han er ihuga rugby-fan, og jeg har blitt litt smittet av feberen som rir landet i seiersrusen. Vi ventet i det uendelige på transport ned til byen, og innen vi kom dit, var showet over. Det eneste som var igjen var dj-ene som spilte for de som drev og pakka ned. Skuffende...
Her er trofeet vi hadde håpet å få et glimt av i morges:
Her er gutta i aksjon (grønne skjorter = Sør-Afrika):
Her er Brian Hadebe og en til som jeg ikke husker navnet på... (er ikke blitt ihuga fan ennå)
Brian Hadebe er ultrapopulaer, og et av lagets få ikke-hvite spillere. Rugby har fått mye kritikk som sport fordi svarte og andre farger ikke er integrert, men alt slikt er glemt nå i seiersrusen.
Sor-Afrika ble verdensmestre i 1995 også. Da var landet et ferskt demokrati, og det var første gang på lang tid at landet fikk konkurrere internasjonalt (SA ble boikotta i sporten pga apartheid). Nelson Mandela tok ledelsen og støttet kraftig opp om laget. Det var ganske kontroversielt, fordi rugby kun var for hvite afrikaansere (boere) tidligere, og derfor sterkt assosiert med apartheid. Seieren i 1995 førte nasjonen sammen, og alle farger jublet for verdensmesterskapet. Springboks (navnet på det nasjonale rugby-laget) inviterte derfor Mandela til å overvaere finalen også i år, men han er gammel og ikke så sterk fysisk lenger, så han kunne ikke. Springboks møtte ham i stedet når de kom tilbake til SA, så Mandela fikk holde i trofeet i år også:
No comments:
Post a Comment