Be til Gud

Nå skal jeg skrive noe som kanskje ikke er så normalt for norske lesere - men så er jeg jo heller ikke i Norge, og her i Sør-Afrika er den åndelig virkeligheten like naturlig, ekte og viktig som den fysiske.

Hvis du har lest de to forrige postene, så vet du litt om hva som har skjedd med gutten vår som er i fengsel.

Han har vært forfulgt av uflaks i denne prosessen. Han var uheldig som ble pekt ut som gjerningsmannen for noe han ikke hadde gjort (det kunne ha skjedd hvem som helst av gatebarna som satt der). Han hadde uflaks når vi ble sendt til feil rettssal. Han hadde uflaks når vi ble nekta å komme inn under rettssaken. Han hadde uflaks når direktøren for en gatebarnorganisasjon kom for sent etter at retten var over og han ikke kunne gjøre noe. Han hadde uflaks som ble sendt til voksenfengsel. Han hadde uflaks når vi ikke kunne finne ham da vi dro til fengselet for å besøke ham.

Når en person forfølges av uflaks på den måten, pleier familien å utføre ritualer til forferdrene for å snu uflaksen. Jeg kan ikke si noe om hvorfor han er på gata, men jeg kan i hvert fall si at han har ikke noen til å utføre slike ritualer for seg. Derfor, i følge mine venner, er neste steg å vende seg til Gud og be.

Så nå ber jeg deg som leser om å be. Om du har andre ting du gjør - tenke gode tanker eller noe annet - gjør det! Han trenger all den støtte og godhet han kan få nå!

Be også for bestekompisen hans. Han skal holde tale under åpningsseremonien i morra - foran flere tusen tilskuere, inkludert sosialministeren. Han er sterkt prega av det som har skjedd med kameraten. Det er andre ting også, som gjør at ting er vanskelig. Men han er sterk, og veldig modig, og har et hjerte av gull. Så jeg tror han vil klare det veldig bra.

Nå er det akkurat som om vi har en storm i mot oss. Vi sliter i sterk motvind. Det går over alle støvleskaft. Vi trenger at sola bryter igjennom skylaget! Vi trenger medvind!