Knivblad, kino og kjaerlighet

Tror du ikke en av gutta trakk fram en kniv og ville slåss over meg idag? Joda, jeg er virkelig tilbake til hverdagslivet i Durban og det livet går sin turbulente gang... Men alt gikk bra, altså. Ikke noe blod rant. Ingen grunn til panikk.

Nå har jeg nettopp sett filmen "Izulu lami" eller "My secret sky" på engelsk. Veldig bra. To unger på landsbygda mister mora si, og de forviller seg til byen (Durban). Der blir de tatt hånd om av noen gategutter, og det var overraskende å se hvor autentisk filmen er. Kjenner igjen veldig mye, bortsett fra at virkeligheten er litt råere. Jeg satt hele tida og venta på at jenta skulle bli voldtatt, men det skjedde ikke. Det var jo en lettelse, men det ville garantert skjedd i virkeligheten. Limsniffing, prostitusjon av unge gutter, stjeling og vold er alle deler av virkeligheten, men det som var minst like bra er at filmen ogsa får fram mange av de 'gode' sidene ved gatelivet. Vennskap og støtte, deling av mat og andre ressurser, leking på stranda, oppfinnsomhet og masse latter og moro.

I enkelte områder regner man med at 20% har mista foreldrene sine. "Vanligvis" skal det vaere ca 1%. Det gir grunn til panikk - eller i hvert fall bekymring. Det er helt utrolig at så mange klarer seg så bra. Støtten fra storfamiler og lokalsamfunnet må vaere utenfor min fatteevne. For selv om det er ganske mange barn på gata, er jeg mer overrasket over at det ikke er flere.

Selv om det finnes enkelte unntak - som han idioten med kniven idag - er de aller fleste bare så utrolig gode. Jeg er så glad i noen av dem at hjertet mitt nesten kan sprekke. Vennskap og optimisme, glede, oppfinnsomhet og tillit. Jeg har i løpet av disse dagene fundert på hvor komplekse mennesker kan være, og særlig med disse ungdommene - den skremmende råheten er virkelig, men det er også den hjertevarme godheten. Og det er så rart at begge deler kan eksistere så sterkt i ett og samme menneske. Mer om det senere - sannsynligvis.