Jeg fikk epost fra Lanekassa her om dagen om at søknaden min endelig er behandla og pengene på vei til meg, og det har fått meg til å tenke på hvor heldige vi er som har tilgang til høyere utdanning. Tenk bare på det at vi ikke betaler skolepenger!
Det er en komplisert sak å sammenlikne priser mellom forskjellige land, for det er ikke bare valutakurser å ta hensyn til, men også (og ikke minst) kjøpekraft. Hvis vi f.eks. sammenlikner prisen på et brød, så tror jeg at et brød her koster ca 6 kroner og et brød i Norge koster ca 18 kroner - men jeg er ikke sikker, for selv om jeg var i matbutikker i juleferien er hukommelsen som en gullfisks... Men hvis det stemmer, tilsvarer skolepengene her ved UKZN ca. 30.000 kroner per semester hvis du tar en billig grad med lav status, slik som sosialt arbeid (sivilingeniør er f.eks. mye dyrere). Ikke bare bare å hoste opp en slik sum hvert semester - i tillegg til utgiftene man har for bolig, mat, buss, osv.
Men priser er en ting; inntekt noe annet. Pengene her rekker nemlig svært kort for folk flest, og hva det faktisk koster å kjøpe brød for en typisk sør-afrikaner og en typisk nordmann er mye mer forskjellig enn bare selve pris- og valutaforskjellen. Lønningen for en jobb som ikke krever høyere utdanning, f.eks. jobbe på gatekjøkken eller i matbutikk, er ca 10 kroner timen her! I Norge er den vel omtrent det tidobbelte? Da blir plutselig prisen for et semester med sosialt arbeid tilsvarende omtrent 100.000 kroner! Og det virker jo helt uoverkommelig, når man skal leve i tillegg... (Og lønningen for en sosionom med fireårig universitetsutdannelse er bare 6.000 kroner måneden - det er ikke bare bare å la barna dine ta utdanning på en slik lønn heller.)
Hvis vi i tillegg tar høyde for at nesten halvparten av befolkninga er arbeidsledige (noen-og-førti prosent), og det ikke gis dagpenger/arbeidsledighetstrygd/etc, slik at de ikke har noen inntekt i det hele tatt - ja, da skjønner vi kanskje hvor stort privilegium det er å kunne studere!
Vi norske heldiggriser er ikke avhengig av rike familiemedlemmer for alle de andre utgiftene heller (som bosted, mat, osv), men vi har en mulighet til å studere selv om vi har foreldre eller søsken som jobber på Rema eller er arbeidsledige. (Selv om jeg riktignok måtte låne penger av far mens jeg venta på Lanekassa, så jeg er veldig glad for familiemedlemmer som kan støtte...)
Så takk til den norske stat for at utdanning er gratis. Og takk for at vi får støtte fra Lånekassa til bosted, mat, buss og moro! Må denne politikken spres til andre land også! Det er tross alt god samfunnsøkonomi å fostre utdanning og kompetanse. Ikke minst er det viktig utjevningspolitikk - og utjevning av sosiale forskjeller er kanskje det mest akutte behovet i Sør-Afrika for tida. Globalt kan man se sammenhenger mellom sosiale og økonomiske ulikheter og voldelig kriminalitet. Sør-Afrika og Brasil er for eksempel blant de øverste landene i verden på begge statistikkene - og Sverige og Norge blant de laveste. Så jeg håper norske politikere vil verne om mulighetene for alle i Norge - og at sør-afrikanske politikere vil radikalt fremme mulighetene for folk i Sør-Afrika slik at de også kan romme flertallet av befolkningen.
No comments:
Post a Comment