Lang dag i fengselet

I går var en lang dag i fengselet. Vi skulle besøke to gutter, men fant ingen av dem. Ikke akkurat oppløftende med tanke på hvor risikabelt det er å vaere i fengsel. En mann som var der og skulle besøke broren sin fikk beskjed om at broren var død. Og jeg har vel fortalt tidligere om en del av volden og drapene som skjer blant de innsatte (overfall og/eller drap er ofte kriterium for å bli opptatt som medlem i en gjeng eller for å stige i gradene).

Men foreløpig velger vi a tro det beste. Begge guttene er etablerte gjengmedlemmer, så det burde gi dem nok beskyttelse. Og i hvert fall den ene har vaert i retten allerede, så det er mulig han har fått dom og blitt flyttet til en annen del av fengselet.

Vi hadde kjøpt med gaver - vaskeklut, brød, pølser, juice og sigaretter - men de ble med tilbake til byen, og det er det nok noen på gata som ble glad for...

Systemet for besøk i fengselet er slik at vi skriver navnet på den vi skal besøke på en lapp, og cellenummeret hvis vi vet det. Hvis man vet cellenummeret er det selvfølgelig mye enklere a finne den innsatte, men det visste ikke vi. Så går fengselsbetjeningen fra celle til celle og roper opp navnene på de som har besøkende. Det er 50 mann i en celle i denne avdelingen hvor folk venter på dom, og det er ingen oversikt over hvem som bor hvor, så derfor roper de altså opp navnene ved hver celle. Hvis den innsatte sover, og ingen av cellekompisene vekker han, vil han jo ikke komme, siden betjeningen ikke vet hvilken celle vedkommende er i, men bare går på måfå og roper opp navn. Så som dere kanskje skjønner, betyr det ikke nødvendigvis at det verste har skjedd, selv om guttene våre ikke kom. I et slikt kaotisk system skal det ikke så mye til for å ikke finne hverandre...