Da jeg kom fikk jeg høre at en av guttene fra filmen (filmen vi lagde om gatelivet siste halvdel av 2010) er i fengsel. Jeg og en til dro for å prøve å besøke ham. Når jeg skriver "prøve" så er det fordi det er ikke bare bare å få til. Vi visste ikke hvilken celle han sitter på, og da er det ganske vanskelig å finne ham.
Jeg har aldri vaert i et fengsel i Norge, så jeg vet ikke hvordan ting fungerer der, men her er det forholdsvis kaotisk. Fengselet er delt inn i forskjellige avdelinger for kvinner, menn og ungdommer, og disse igjen er delt inn i forskjellige seksjoner. Problemet er bare at det finnes ikke noe sentralisert system som har oversikt over alt - i hvert fall tilsynelatende.
Besøkende kommer og "registerer" seg - dvs man skriver paa en lapp: fornavn og etternavn på personen man vil besøke, sitt eget personnummer, og cellenummeret/seksjonen til den man vil besøke (hvis man vet hvor han eller hun sitter). Vi visste både fornavn og etternavn (ingen selvfølge på gata - hvor mange bare er kjent med kallenavnet sitt), men ikke cellenummer. Alderen er ikke så lett å slå fast med sikkerhet, for de oppgir ofte forskjellig alder ut fra hva som er hensiktsmessig (som oftest betyr det at de oppgir så ung alder som mulig), men han jeg dro sammen med var helt sikker på at han satt på voksenavdelingen, så vi dro dit. Det er en buss som kjører besøkende rundt fra inngangssenteret og til de forskjellige avdelingene. Vi leverte lappen vår, og satte oss til å vente.
Og vente.
Og vente.
Det som skjer når vi ikke vet cellenummeret er at de drar fra seksjon til seksjon og roper opp navnet - så må vedkommede gi lyd fra seg og si at "det er meg", og så kommer han til besøksområdet.
Etter en lang stund med venting fikk vi beskjed om at de ikke kunne finne ham. Vi fikk også beskjed om noe mer. To seksjoner var stengt av og fikk ikke lov til å motta besøk. Hvorfor? Noen var blitt drept der, og ingen visste hvem som hadde gjort det, så de fikk besøksforbud og bevegelsesforbud (dvs de får ikke ut av cella for lufting eller for å utføre vaskeplikter o.l.) som kollektiv straff.
Jeg tror fengselsmyndighetene vet hvem som ble drept, så hvis det var gutten vaar tror jeg vi ville fått beskjed om det. Jeg tror derfor at han fortsatt lever. Jeg håper det! Men det er uansett ikke saerlig hyggelig.
Og pga kaoset så kunne de ikke si med sikkerhet at han faktisk bor i den seksjonen - de bare antok at siden vi ikke fant han, kan det hende at han bor der og derfor ikke kunne komme.
Jeg har aldri vaert i et fengsel i Norge, så jeg vet ikke hvordan ting fungerer der, men her er det forholdsvis kaotisk. Fengselet er delt inn i forskjellige avdelinger for kvinner, menn og ungdommer, og disse igjen er delt inn i forskjellige seksjoner. Problemet er bare at det finnes ikke noe sentralisert system som har oversikt over alt - i hvert fall tilsynelatende.
Besøkende kommer og "registerer" seg - dvs man skriver paa en lapp: fornavn og etternavn på personen man vil besøke, sitt eget personnummer, og cellenummeret/seksjonen til den man vil besøke (hvis man vet hvor han eller hun sitter). Vi visste både fornavn og etternavn (ingen selvfølge på gata - hvor mange bare er kjent med kallenavnet sitt), men ikke cellenummer. Alderen er ikke så lett å slå fast med sikkerhet, for de oppgir ofte forskjellig alder ut fra hva som er hensiktsmessig (som oftest betyr det at de oppgir så ung alder som mulig), men han jeg dro sammen med var helt sikker på at han satt på voksenavdelingen, så vi dro dit. Det er en buss som kjører besøkende rundt fra inngangssenteret og til de forskjellige avdelingene. Vi leverte lappen vår, og satte oss til å vente.
Og vente.
Og vente.
Det som skjer når vi ikke vet cellenummeret er at de drar fra seksjon til seksjon og roper opp navnet - så må vedkommede gi lyd fra seg og si at "det er meg", og så kommer han til besøksområdet.
Etter en lang stund med venting fikk vi beskjed om at de ikke kunne finne ham. Vi fikk også beskjed om noe mer. To seksjoner var stengt av og fikk ikke lov til å motta besøk. Hvorfor? Noen var blitt drept der, og ingen visste hvem som hadde gjort det, så de fikk besøksforbud og bevegelsesforbud (dvs de får ikke ut av cella for lufting eller for å utføre vaskeplikter o.l.) som kollektiv straff.
Jeg tror fengselsmyndighetene vet hvem som ble drept, så hvis det var gutten vaar tror jeg vi ville fått beskjed om det. Jeg tror derfor at han fortsatt lever. Jeg håper det! Men det er uansett ikke saerlig hyggelig.
Og pga kaoset så kunne de ikke si med sikkerhet at han faktisk bor i den seksjonen - de bare antok at siden vi ikke fant han, kan det hende at han bor der og derfor ikke kunne komme.
No comments:
Post a Comment