Herlig søndag ute på bygda

I dag har jeg vært i en landsby omtrent halvveis til Kaziba og så et stykke inn i "gokk". Fantastisk tur.

Hovedveien var enda verre enn sist jeg kjørte der. Det tar ikke mange minuttene før du er skikkelig sammenrista! Det regna mye i natt, så det var gjørmeste og glatt og sleipt. Vi skle fra side til side en del steder, men kom oss greit avsted. Fort gikk det riktignok ikke. En gang jeg tenkte at "oi, nå peiser vi på", kikka jeg på speedometeret som viste 30 km/t. Da vi kjørte i "vanlig fart" var det bare 20 km/t...

Vi møtte svaiende lastebiler, med høye laster, og oppå der igjen et titalls passasjerer. Ved ei bru i en sving med ganske bratt stup ned i elva så det ut som om det skulle gå galt. Lastebilen skle sidelengs - men heldigvis ikke ut av veien.

Byen var full av liv og røre som alltid, og det er så vakkert å komme ut på landsbygda. Grønt, grønt, grønt - så langt øyet rekker. Åser og skogkledde fjell. Nydelig.

Omsider var vi kommet så langt at vi skulle ta av hovedveien. Vi kjørte inn i skogen, på noe som så mer ut som en sti enn en vei. Å så pent! Regnet hadde gjort sitt der også, viste det seg. Vi kjørte gjennom noen digre gjørmehull. Minna mest om sånne gjørmehull som nesehornene liker å rulle seg i. Svære gjørmedammer. Men vi bulldosa oss igjennom, som om vi var nesehorn. Det var bare å sette bilen i 4L, så var vi ustoppelige. Ei glatt skummel bru av tømmerstokker kom vi oss også velberga over.

Da vi kom til kirka, måtte jeg bli fortalt at vi var framme før jeg skjønte det. Vi hadde nemlig stoppa ved en halvferdig bygning som stod åpen for vær og vind, helt uten tak. Men åpen himmel og høyt under taket er jo bare bra :-)

Om menigheten ikke hadde tak på bygget sitt, hadde de til gjengjeld tre sangkor! På bildet under er det ene koret i full sving med en sang med bevegelser til. Koret til høyre i lilla uniformer hadde allerede sunget. Gudstjenesten startet nemlig med nesten en times korkonsert! Herlig samklang!

Helt forrest på bildet ser vi søndagsskolebarna. Det så en stund ut til at det skulle begynne å regne, men det var i stedet sola som dukka opp litt senere - og da kom paraplyene, eller rettere, parasolene, opp.

 

 

Jeg fikk dele paraply/sol med Neema (=nåde), kona til bibelskolelæreren som hadde invitert meg med:

Det var en liten avsidesliggende kirke, som ikke er bortskjemt med mange besøk. Jeg var første utlending, og som takk fikk jeg en stor flaske honning og masse egg. Bibelskolelæreren fikk en hel klase bananer pluss ei sprell levende geit! Så i bilen på vei tilbake til Bukavu hadde vi mekre-underholdning, pluss litt adspredelse i form av å prøve å berge bananene fra geita (begge var i det bakerste baksetet og geita syntes bananene smakte fortreffelig).