Forrige helg (for ei uke sia) leste jeg om Verdensdagen for psykisk helse på Norad-bloggen, inkludert noen spennende innlegg i kommentardelen. Psykisk helse er underprioritert og stigmatisert også i Norge og Vesten, men allikevel enda mer i mange fattige land. Kunnskapen om psykisk helse er forholdsvis lav, også blant helsepersonell, og ressursbruken/prioriteringen likeså. Innlegget i Norads fagblogg understreker hvordan kriser, konflikt og humanitære katastrofer forverrer situasjonen. Og det gjør den virkelig, på så mange vis: ressursene blir enda knappere, de som fra før av sliter med psykisk sykdom blir ekstra utsatt, og mange ekstra mennesker blir traumatiserte. Som det nevnes i en av kommentarene: I Kongo er "hele samfunnet traumatisert". Fordi tiår med konflikt tærer.
Da ble det ekstra meningsfylt å bruke forrige uke til å arbeide sammen med det kongolesiske teamet på søknaden om ny støtte til prosjektene CAMPS og PREV. CAMPS-grenen jobber spesifikt med overlevende av seksuell vold og PREV-grenen jobber spesifikt med tidligere barnesoldater. Begge grupper trenger psykologisk hjelp til å lege traumene sine.
I en av kommentarene nevnes det at det er viktig at vi ikke fokuserer bare på selve diagnosen (f.eks. depresjon), men hva som forårsaker håpløshet. Både kvinnene som har overlevd seksuell vold og ungdommer som har vært med i væpna grupper understreker behovet for en holistisk hjelp: det hjelper ikke tilstrekkelig å få snakke om det som gjør vondt når man står midt oppe i enorme økonomiske behov og ikke vet hvordan man skal skaffe mat eller hvordan man skal få sendt barna sine på skole. Men det er heller ikke tilstrekkelig å få hjelp til å skaffe inntekt uten at de indre sårene får hjelp til å gro. Inntekt, skolegang, matsikkerhet, osv OG psykologisk hjelp må gå hånd i hånd. Og dette er kjernen i arbeidet i CAMPS og PREV.
Og - ikke minst: selv om disse to gruppene har helt akutte behov for hjelp, så må vi ikke glemme at hele befolkingen trenger økt tilgang til mentale helsetjenester. Nå planlegger vi at det psykologiske arbeidet i CAMPS og PREV skal integreres i de lokale helsesentrene og sykehusene, altså at kompetansen og tilbudet innen det lokale helsevesenet skal økes slik at dette kan komme hele befolkningen til gode. Jeg føler vi er med på en liten revolusjon dersom det nå blir kvalifisert mental helsehjelp i 6-7 helsestrukturer ute på landsbygda!
Forrige uke leverte vi alt her ute fra og fra Pym-kontoret og fra Digni. Nå ligger søknaden hos Norad, så vi venter på svar. Og håper. Og ber.
Da ble det ekstra meningsfylt å bruke forrige uke til å arbeide sammen med det kongolesiske teamet på søknaden om ny støtte til prosjektene CAMPS og PREV. CAMPS-grenen jobber spesifikt med overlevende av seksuell vold og PREV-grenen jobber spesifikt med tidligere barnesoldater. Begge grupper trenger psykologisk hjelp til å lege traumene sine.
I en av kommentarene nevnes det at det er viktig at vi ikke fokuserer bare på selve diagnosen (f.eks. depresjon), men hva som forårsaker håpløshet. Både kvinnene som har overlevd seksuell vold og ungdommer som har vært med i væpna grupper understreker behovet for en holistisk hjelp: det hjelper ikke tilstrekkelig å få snakke om det som gjør vondt når man står midt oppe i enorme økonomiske behov og ikke vet hvordan man skal skaffe mat eller hvordan man skal få sendt barna sine på skole. Men det er heller ikke tilstrekkelig å få hjelp til å skaffe inntekt uten at de indre sårene får hjelp til å gro. Inntekt, skolegang, matsikkerhet, osv OG psykologisk hjelp må gå hånd i hånd. Og dette er kjernen i arbeidet i CAMPS og PREV.
 |
| Norad og Norge er opptatt av sammenhengen mellom helse og utdanning. Å lære et yrke er en viktig strategi ut av håpløshet og inn i god mental helse. Bildet er fra yrkesskolen i Burhuza, som er et av flere steder der tidligere barnesoldater skal få opplæring som en del av hjelpen til å komme tilbake til familie, lokalsamfunn og et sivilt liv. |
Og - ikke minst: selv om disse to gruppene har helt akutte behov for hjelp, så må vi ikke glemme at hele befolkingen trenger økt tilgang til mentale helsetjenester. Nå planlegger vi at det psykologiske arbeidet i CAMPS og PREV skal integreres i de lokale helsesentrene og sykehusene, altså at kompetansen og tilbudet innen det lokale helsevesenet skal økes slik at dette kan komme hele befolkningen til gode. Jeg føler vi er med på en liten revolusjon dersom det nå blir kvalifisert mental helsehjelp i 6-7 helsestrukturer ute på landsbygda!
Forrige uke leverte vi alt her ute fra og fra Pym-kontoret og fra Digni. Nå ligger søknaden hos Norad, så vi venter på svar. Og håper. Og ber.
No comments:
Post a Comment