Sunday, May 30, 2010

Pa vei til Kina


I morgen tidlig flyr jeg.

Lurer faelt på om jeg får tilgang til bloggen eller om den klassifiseres som forbudt. Kinesiske myndigheter har jo streng internettsensur.


Så vi får se. Enten så blir det stille ei god stund, eller så kommer jeg til å fortelle om opplevelsene underveis...

VM er her!

VM er definitivt i gang. Brasil landa for et par dager siden, og da var det ingen tvil lenger. Biler er allerede dekorert med flagg, veiene er stort sett ferdige, storskjermen har kommet opp ved stranda og nasjonen øver på nasjonalsangen.

Vi er klare! Velkommen, verden! (særlig Joakim og Mikael - dette blir tøøøøft!!!)

Feel it! It is here.

Thursday, May 27, 2010

Seksuell nytelse til salgs

Jeg så på Oprah i går (et nytt liv for meg å ha TV!) og der handlet det om porno. Det meste jeg har lest av amerikansk litteratur om sex-salg og prostitusjon har også handla om porno, og jeg kjente igjen en del av argumentene og historiene fra litteraturen jeg har lest. Jenna Jameson er visstnok verdens mest kjente pornostjerne, og hun var med på programmet. Hun snakka om hvordan hun har vært en anstendig pornostjerne, f.eks. at hun bare har hatt sex med fire menn (mener jeg å huske) inkl de hun har hatt sex med på film (hun er dermed ikke løsaktig) og seks av årene hun jobba hadde hun kun sex med ektemannen inkl på film (enda mindre løsaktig).

Hun fortalte hvordan hun satte grenser og kun gjorde ting hun var komfortabel med, f.eks. sa hun nei til "nummer 2" (altså analsex, som er fyfy for anstendige piker), og at hun nøt sex når hun jobba, særlig når det var med ektemannen for da var det kjærlighet med i sexen.

Det var veldig interessant å se hvordan hun snakket om pornokarrieren innenfor rammer som familieverdier, kjærlighet, anstendighet, osv. Hun snakket som en "snill pike". Jeg opplever litt av de samme tendensene på gata. Noen av jentene forteller om kjærlighet mellom dem og kundene, for eksempel. At det ikke bare er sex for penger (noe som ville vært løsaktig), men at det er følelser med i bildet, slik at sexen blir litt vakrere.

A bli kalt hore er det verste de kan oppleve, virker det som. Det utløser vanvittige slåsskamper og langvarige feider. Og hvis noen er uvenner, er "hun kalte meg hore" den meste akseptable grunnen som kan oppgis.

Det var veldig interessant å se at til og med verdens største pornostjerne snakker innenfor den samme diskursen og strever så veldig for å bli oppfatta som anstendig. Hun sa hun var veldig stolt over jobben sin og det hun har gjort, men alt hun fortalte var innenfor rammene av snill pike-anstendighet. Veldig merkelig å observere, for hun ser jo absolutt ikke anstendig ut. Til tross for at det er fem år siden forrige gang hun var med på en film, i følge det hun sa, er imagen hennes utseendemessig veldig pornoaktig etter min mening. Men ordene som kom ut, matcha ikke.

Jenna la vekt på at hun var en businesskvinne og en vellykka sådan, som nå er superrik. Hun ønsket å framstille pornoindustrien som full av muligheter for kvinner og kvinners frigjøring, og definitivt ikke som kvinneundertrykkende. Jeg vet at noen mener jeg har snurpete holdninger fordi jeg selv er en frustrert peppermø, og selv om jeg kanskje kan bli målbundet et øyeblikk av et slikt argument, må jeg bare si at jeg kan ikke lukke øynene for det undertrykkende fundamentet i sexsalgbransjen.

Et av innslagene i Oprah handlet om ei jente som var på jobb for første gang. Hun møtte mannen hun skulle ha sex med foran kamera fem minutter før innspilling, og all kommunikasjon foregikk via tolk. Hun snakket nemlig bare spansk, og hadde kommet til landet kun en uke tidligere. Hun hadde visstnok visst hva hun dro til, så hun ble ikke lurt eller tvunget, men allikevel. Det illustrerer at jenter fra fattigdom velger sexarbeid.

På en workshop ved Høgskolen i Bergen i fjor, som jeg var med på, var det en professor fra Nederland. Nederland er jo superliberalt, og der har de utstillingsvinduer med levende kvinner utenfor bordellene. Professoren fortalte at man kunne ikke se en eneste nederlandsk kvinne der - så godt som alle var fra Øst-Europa.

Her i Durban kan jeg fortelle om fattigdom og seksuelt misbruk som "push factors". Jentene jeg snakker med ser ingen andre muligheter for å skaffe seg et levebrød. Flere av dem kan ikke lese og skrive - noen kan ikke en gang skrive sitt eget navn. De ser sult som eneste alternativ. Ei av jentene sa: "I feel bad, but I have to do it".

Det er mulig det er en nytelse for de som kjøper, men for de som selger, er det ikke særlig lystbetont.

Så kvinnefrigjørende? Jeg er langt fra overbevist.

Wednesday, May 26, 2010

Oppdatering ang. politi, retten, fengsel

Dette er bare fra de siste par dagene, og bare fra Durban-området:

- 98 skytevåpen er stjålet fra en politistasjon i Durban. Fire mistenkte er arrestert, hvorav 1 politimann og 2 andre ansatte ved politistasjonen.

- 4 menn i politiuniform (dvs 2 i full uniform og 2 i delvis uniform) rana huset til en businessmann og stengte han og familien inne på badet (snilt av dem å ikke skyte...)(uniformene var nok stjålet - de var neppe ordentlige politimenn)

- en rettsbetjent er kritisk skadd etter at en mistenkt angrep med saks under lunsjpausa i retten. Den mistenkte klarte å stikke av (hvordan er det mulig?? Tinghuset kryr jo av sikkerhetsfolk og stengsler overalt), men ble raskt funnet på en bensinstasjon i nærheten (forøvrig der hvor jeg pleier å møte en av guttene), så nå er drapsforsøk og rømming lagt til de tidligere anklagene drap, ran, besittelse av våpen og ammunisjon (og noe mer som jeg ikke husker i farten)

- og en av guttene som sitter i ungdomsfengselet fortalte meg på søndag at gjengene 26 og 28 opererer der også (og ikke bare i voksenfengselet, selv om det er verre der enn i ungdomsdelen). Han har sett en drept medfange, og var for noen dager siden vitne til knivstikking (sannsynligvis med et substitutt for kniv, f.eks. blikkbit, glassbit, skrustikker, e.l.), men heldigvis ble ingen drept da.

So help us God...

Tuesday, May 25, 2010

Kina - get ready

Det kribler i hele kroppen, for nå er jeg snart på vei til Kina! Jeg skal delta på en konferanse i Hong Kong (Joint World Conference on Social Work and Social Development) men har kjøpt flybillett til Beijing i stedet, for vaere der en liten stund først. Jeg må jo bare benytte meg av anledningen når jeg først er borti høgget der :-)

Så jeg gleder meg som en unge! Tror det blir noe helt annerledes enn alt jeg er vant til. Jeg var på konsulatet her i Durban for ikke så lenge siden for å ordne med visumet, og jeg måtte seriøst konse hardt for ikke å begynne å le. Det var ei kinesisk dame foran meg i køen, og hun snakka kinesisk (jeg aner ikke om det var mandarin eller kantonesisk eller hva, så jeg kaller det bare kinesisk) med konsulatpersonalet bak skranken. Jeg har jo hørt kinesisk på film o.l., men har liksom tenkt at det har vaert en overdrevet parodi, men nei da - det høres sånn ut i virkeligheten! Det er jo bare sååå artig å høre på :-)

Afrika og Europa har jo sine forskjeller, men jeg føler at dette allikevel blir veldig "annerledesere" enn noe jeg har opplevd tidligere. Vi får se. Kanskje jeg tar feil, og det ikke oppleves så annerledes når jeg er der.

Jeg er småspent på hvordan jeg skal klare meg uten språk, og jeg gleder meg ikke så veldig til forurensningen. Men ellers gleder jeg meg til kinesisk opera, akrobatikk, Qing-graver, Peking-and, blinde massøser og en klatretur på muren.

Midt i iveren forsøker jeg å forberede meg til presentasjonen i Hong Kong. Den er basert på forskningen fra i fjor, og skal handle om jentenes liv på gata, med fokus på vold (jeg må dessverre velge ett hovedfokus pga plassmangel, og vold er et av undertemaene for konferansen, så derfor valgte jeg det).

Det inkluderer vold i det opprinnelige hjemmet, ofte seksuelt misbruk fra et mannlig familiemedlem; vold fra vennegjengen, inkludert voldtekt; voldtekt og trusler fra andre på gata utenfor vennegjengen; voldtekt fra medlemmer av den rivaliserende gjengen på gata; og vold, inkludert seksuell trakassering og manipulerende sex ("hvis du ligger med meg, skal jeg løslate deg") fra politimenn.

Så det er ikke sa veldig oppløftende, for å si det mildt. Og det er ikke så enkelt å lage en presentasjon jeg er fornøyd med (jeg har holdt på i ukesvis og føler fortsatt at jeg må starte på nytt). Jeg ønsker å få fram råskapen i virkeligheten, men samtidig må jeg teorisere og gjøre det akademisk nok. Jeg ønsker å gjøre presentasjonen imponerende, og ikke frastøtende. Og så ønsker jeg å få fram stemmene til jentene.

Saturday, May 22, 2010

Muhammed-tegning og VM-trusler

Det muslimske samfunnet i Sør-Afrika er litt hissige nå. Karikaturtegneren Zapiro har tegna Muhammed hos psykologen, og karikaturen stod på trykk i går. Profeten klager og sier at "Andre profeter har etterfølgere med humor". En forening for muslimer gikk til retten for å få tegningen trukket tilbake (og bekreftet dermed uttalelsen om manglende humor), men de vant ikke fram.

Tegninga var delvis en respons på oppstusset rundt en facebookside som heter noe sånt som "Tegn Muhammed-dagen", og som peker ut 20. mai som Verdensdagen for å tegne Muhammed.

Tegninga var også en respons på trusler mot VM. Tidligere denne uka (på mandag, tror jeg) ble en som visstnok er i lederskapet til Al-Qaeda tatt i Irak, og han har gått ut og sagt at landslagene til Danmark og Nederland burde angripes i forbindelse med VM.

Mange sørafrikanere er nå redde for hevnangrep, og mange ringte inn til radiostasjoner og mente at avisa Mail & Guardian har vaert uansvarlige ved å trykke tegninga like før VM.

Jeg skjønner frykten, og kjenner forsåvidt på den selv litt også, men må si meg enig med sjefsredaktøren til avisa som sa at "Min mening er at ingen karikaturtegning er så fornaermende mot islam som å anta at muslimer vil reagere med vold".

Her er en link til tegninga:
http://www.mg.co.za/zapiro/all/

Thursday, May 20, 2010

Politiraid

Det er politiaksjoner flere ganger i uka, virker det som. Jeg har ikke hørt noe om det på lenge, og har trodd at det var blitt roligere. Men det virker som om ungdommene på gata har blitt så vant til politiaksjonene at de ikke snakker om dem lenger. Tidligere ville de være oppjaga og i tårer når vi møtte dem, hvis det nettopp hadde vært en politiaksjon, og siden jeg ikke har opplevd dem slik på en stund, antok jeg at politiet lot dem vaere i fred. Den gang ei.

En journalist fra Norge er her og skriver om gatebarn, og fordi jeg var flue på veggen under et av intervjuene hennes fikk jeg høre hvor feil jeg hadde tatt. Politiet hadde kommet tre ganger bare i løpet av den siste uka. Til og med samme morgen hadde politiet kommet. De hadde verken slått eller arrestert dem, men det er tydeligvis ikke normen, for ei av jentene hadde løpt sin vei i redsel. Og ei av de andre jentene hadde arr på leggen etter å ha blitt sparka tidligere i uka.

I går kveld var det visst storaksjon. Jeg har bare hørt om det i dag, i ettertid. Men flere ble arrestert, inkludert to gutter på 11 og 13 ar, i følge folk som var der. Ei av jentene fortalte meg i dag at hun hadde klatra opp i et tre og gjemt seg der. Alle ble løslatt igjen, ikke langt fra der hvor de ble tatt. Noen sier de ble slått, andre sier det ikke var noe vold.

Det er en fryktelig følelse av lammelse. Pa den ene siden en intens "Noe må gjøres!!", på den andre siden en oppgitt "Men hva??".

Det er et forferdelig misbruk av makt fra politiets side. Det er helt klart. Og all form for politivold må kunne avskaffes. Vi snakker tross alt om barn her. Selv om noen av dem muligens er gangstere eller -laerlinger. Og noen er ikke barn lenger, men ungdommer og unge voksne. Men såpass må man kunne forvente av politiet at de kan takle dem på en ikke-voldelig måte.

Men selve arrestasjonene er faktisk i følge loven, i den forstand at løsgjengerloven forbyr hjemløshet og politiet har mandat til å arrestere dem.

Vi trenger derfor en lovendring. Og det er en treg prosess.

Men vi trenger også en praksisendring. Vold er ulovlig og uakseptabelt uavhengig av løsgjengeri.

Wednesday, May 19, 2010

En dag i narko-gata

Det var noe feil med bilen min, så i går tilbrakte jeg hele dagen i den gata der det sannsynligvis selges mest narkotika i hele byen. I den gata kryr det nemlig av bilmekanikere også. Det er selvfølgelig litt mistenkelig at jeg bare vet om bilmekanikerne i det strøket, for jeg antar at de finnes i mer respektable strøk også, men jeg kan forsikre om at det er ingen grunn til bekymring - jeg kjenner til stedet gjennom gatearbeidet. Jeg har riktignok blitt tilbudt både stoff og sex der tidligere, men jeg har alltid sagt nei takk...

Det tok omtrent hele dagen å reparare eksosanlegget (det var fullt av hull og nesten avkutta), så jeg fikk mye tid til observasjon (vi turde ikke forlate bilen der og gå og gjøre andre ting, i tilfelle de ville stjele motordeler). Det var ganske interessant, selv om ikke alt var like behagelig. Et eksempel på det artige var for eksempel at jeg så hvordan en fyr gjemte noen porsjoner med et eller annet inne i sømmen på capsen.

Noe som ikke var så veldig behagelig var at han jeg var sammen med, som tidligere har bodd på gata, ble kroppsvisitert av sivilt politi. Jeg skjønte ikke riktig hva som foregikk, for de så jo bare ut som to helt vanlige fyrer i jeans og caps. Først trodde jeg det var noen høyt oppe i gatehierarkiet, og at kameraten min derfor måtte la dem kroppsvisitere seg. De fant en kniv på ham. Han var litt smånervøs, og kom til meg og bad meg kjøpe cola til dem. Jeg ble litt småirritert, og tenkte at jeg kan ikke kjøpe brus til halve gata. Men bilverkstedeieren grep inn, og sa at vi var kunder hos ham, og så dro de to fyrene.

Kameraten min fortalte meg da etterpå at de var politimenn, og at de sa de ville arrestere ham pga kniven. Jeg syntes det var noe stort tull - selvfølgelig må han gå med kniv i et sånt område, og dessuten hadde han ikke gått dit for å gjøre noe kriminelt, men for å hjelpe meg med bilen. Han lurte på om jeg ville latt dem arrestere han - han var nok litt bekymra fordi jeg hadde vært så uvillig til å kjøpe cola (men jeg skjønte jo ikke at de var politimenn som ville arrestere ham da), men jeg beroliga han med at jeg ville definitivt kjøpe brus hvis det hjalp ham, og kanskje aller helst prøvd å snakke dem ut av det først.

A være politi i det området er ganske lukseriøst. Når de fersker noen i å selge narkotika, truer de med å arrestere dem, og blir i stedet gitt en god slump penger, f.eks. rundt kr 1000,- og oppover. I tillegg til cash, får de altså det de trenger av drikke og mat fra diverse småfisk som de tar for småting (jeg regner med at de aller fleste i den gata, med unntak av meg, hadde et eller annet slags våpen på seg, så det er bare å kroppsvisitere noen hvis man er tørst og får lyst på en brus).

En del senere, når bilen var ferdig og vi venta på å betale, kom de to politimennene igjen, denne gangen i en bil. De snakka med kameraten min og han kom til meg og sa at de ville at han skulle bli med dem for de skulle kjøpe noe. Jeg var sulten, sliten, tørst og tissetrengt på dette tidspunktet, så jeg var ikke pa mitt aller blideste, for å si det sann. Så jeg lurte, med irritert stemme, på hvorfor i alle dager han måtte bli med dem og hva de ville ha og i det hele tatt hva i alle dager var på ferde.

Jeg stolte ikke på dem for fem øre, og ville slett ikke at han skulle bli med dem - hvem vet hvor og når jeg ville se ham igjen? Han sa jeg kunne bli med, men det gjorde meg ikke blidere, så han bad meg gå og snakke med dem selv. Jeg marsjerte bort med en bisk mine og gjorde det vanskelig for dem å spørre om noe. De mumla noe om a bli med, men jeg sa at jeg var sulten og sliten og lei, og at jeg ville dra hjem nå. Så de dro.

Kameraten min var veldig glad og letta etterpå. Han forklarte at de ville arrestere noen som solgte narkotika, og ville bruke han til å kjøpe slik at de kunne ferske selgeren. Men de ville med stor sannsynlighet tatt han også, selv om det var de selv som hadde bedt ham om å kjøpe. Han hadde ikke tort å si nei, fordi de hadde funnet kniven hans, og sannsynligvis fordi han fortsatt tenkte som om han bodde på gata. Pga løsgjengerloven er det ulovlig å være hjemløs, så tidligere kunne de arrestert ham bare fordi de så ham. Han er derfor vant til å være underdannig ovenfor dem. Han sa forøvrig at hvis jeg ikke hadde vært der ville han løpt fra dem, men nå ville han ikke stikke av og la meg i stikken...

Vel, vel. Det endte da bra. Bilen går som et skudd. Og ellers ble ingen andre skudd satt. Eller hørt.