Ekstrembusstur

Framme i Dar es Salaam! Ankom busstasjonen litt for midnatt, etter den mest ekstreme bussturen jeg har vaert borti. Trodde liksom at bussen fra Joburg til Lilongwe var trang, for vi satt fem paa rekka (og ikke fire som normalt), pluss midtgang, uten at bussen var noe bredere. Og bussen fra Lilongwe til Mzuzu var trang, og honene kakla under fottene paa oss, og Chris smilte sitt bredeste smil og sa at "Dette er Afrika". Men denne bussturen, fra Mzuzu i Malawi til Dar es Salaam i Tanzania, stiller i en kategori for seg selv.

Jeg hadde kjopt billett noen dager tidligere, og ante fred og ingen fare da jeg gikk paa bussen. Billett=sitteplass, tenkte jeg, naiv som jeg var. Jeg tok grundig feil. Bussen hadde starta i Lilongwe, og vi som gikk paa i Mzuzu fikk ikke sitteplass. Jaja, jeg kan jo sitte paa gulvet, tenkte jeg da, og ante fortsatt ikke mye fare, men jeg var litt for optimistisk. Vi ble stuva sammen, mer enn sild i tonne. Jeg kunne ikke rore meg en centimeter - ikke en gang nok til aa sjekke klokka. Vi dro i ettida paa natta, og det ble en lang natt. En gammel, fet bestemor lente seg tungt over meg, saa beina mine knapt klarte aa holde oss oppe. Det eneste som mangler naa er aa bli bussjuk og spy, tenkte jeg, og jeg hadde ikke for tenkt tanken, for vi starta en forferdelig nedklatring fra et fjell. Bussen bremsa ikke paa giret, maa du tro, saa det gikk i ujevne rykk og napp, med harde traakk paa bremsa og plutselige oppslippinger, og en tilsynelatende endelos rekke av svinger. Det tok meg ca 1 minutt aa bli kvalm, men det var ikke mye aa gjore med det, bortsett fra aa lukke oynene og be om at jeg ikke maatte spy og at bremsene ikke skulle gaa varme og svikte. Og Gud horte bonnen, heldigvis.

Om morgenen ankom vi grensa til Tanzania, og grenseovergangen var vel det eneste som gikk som smurt paa hele turen. Jeg fikk visa uten problemer. Etter at vi hadde kryssa grensa gikk noen av, saa det ble litt bedre plass. Jeg fikk lene meg mot en seterygg eller armlene store deler av dagen, saa jeg slapp aa baere all kroppstyngden med beina. Men bedre plass forte til at flere forsokte aa sette seg paa gulvet, saa beinplassen ble mindre og mindre, og jeg klarte etterhvert ikke aa staa paa begge beina samtidig, men stod paa ett bein til det var utslitt, og skifta til det andre, til det var utslitt, osv.

Som om ikke det var nok, fikk jeg mensen ilopet av dagen. Vet ikke riktig naar, for jeg merka ingenting selv. Det var noen damer som saa at jeg blodde... PINLIG! Det er en uke for tidlig, saa jeg var helt uforberedt. Det var ikke saa mye jeg kunne gjore - jeg stod paa ett bein og kunne ikke akkurat skifte der i midtgangen. En av damene gav meg heldigvis en kanga til aa ta rundt buksa og skjule meg med. Etter flere timer stoppa endelig bussen, og jeg sprang paa do, og damene hadde dessverre rett. Saa jeg starta det tilsynelatende umulige prosjektet aa finne bagasjen min. Jeg hadde dopapir i en veske inne i bussen, og tampong og ren truse i bagasjerommet, og jeg vet ikke hva som var vanskeligst aa faa tak i. Bussen var saa stappa, at jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det for dere. Men 'nod laerer naken kvinne aa spinne', og det gikk til slutt. Stoppen var turens eneste matpause, men jeg hadde brukt hele tida paa aa faa tak i tingene mine og paa do. En av medpassasjerene hadde heldigvis kjopt et eple til meg, men det var det eneste jeg spiste paa hele turen. Jeg hadde lyst til aa kjope noe fra selgerne som solgte mat og drikke bare vi stoppa ved et veikryss omtrent, men det var fullt - jeg klarte ikke aa faa tak i pengene mine...

Jeg var ikke den eneste som var uheldig - ei jente spydde og en mann hadde et diareuhell... Sistnevnte syns jeg er verre enn mitt uhell, saa til tross for 'bad timing', troster jeg meg med at det kunne vaert verre. Vi punkterte ved Mikumi nasjonalpark, saa det ble en lengre stopp ute i odemarken. Jeg syntes det var godt, for jeg fikk sette meg ute i gresset. Men det tok paa tida, og vi var alle utaalmodige etter aa komme fram. Det var tydeligvis den ene av bussjaaforene ogsaa, for han som kjorte den siste etappen, kjorte som et svin. Vi var mer i motsatt kjorefelt enn vaart eget, og vi hadde saa mange nestenulykker med motgaaende trafikk at det var helt usmakelig. Vanligvis ville jeg gaatt fram og bedt sjaaforen pent om aa roe ned, men det ville tatt meg minst en halvtime aa klatre over alle som var i midtgangen mellom meg og sjaaforen - hvis jeg i det hele tatt ville faatt det til - saa jeg droppa det.

Det var saaaa deilig naar vi endelig naadde Dar. Fantastisk aa vaske seg, og enda mer fantastisk aa legge seg! Jeg var saa sliten at jeg knapt visste hva jeg het. Turen tok 22,5 timer - og jeg hadde ikke sittet i et sete (eller paa gulvet for den saks skyld) ett sekund. Jeg blodde paa tre taer etter aa ha blitt traakka paa igjen og igjen, og fottene, anklene, leggene, knaerne, laarene - hele meg verka.

Men turen var ikke bare ille. Det var en opplevelse aa folge med paa naturen, landbruket og dagliglivet utenfor vinduene mens det var dagslys. Fra grensa og til Mbeya var ubeskrivelig vakkert - gronne og frodige aakre. Teplantasjer fulle av plukkere saa langt oyet rakk. Langs hele turen var det aakre av alle slag, og hver lille landsby full av folk og liv. Og saa var det befriende aa skjonne hva folk rundt meg sa, selv om det ikke angikk meg eller var av interesse engang alltid, saa var det veldig godt aa folge med paa alt og vite hva som foregaar.

I natt sov jeg vanvittig godt, og jeg har sovet mange timer i lopet av dagen i dag ogsaa. Jeg var bare oppe og dusja og spiste frokost for jeg la meg igjen, og da stod jeg ikke opp for middag :) Beina er overraskende friske, og jeg har ikke vondt et eneste sted. Men jeg kommer definitivt ikke til aa glemme disse 22,5 staaende timene med det forste...