Jesus er født

Vi har vært i kirka på julegudstjeneste nå, og der var det liv i heimen. Vi jubla og sang "Jesus er født - halleluja, halleluja!" og folk dansa rundt og vifta med hvite lommetørklær og tøystykker og hva det nå var alt sammen. Litt tidligere hadde et kor sunget, og de hadde med seg en baby fram som gråt i mikrofonen og minna oss om at nå er Jesus født, og en annen baby ble båret rundt og damene løp og dansa rundt og jubla. Ikke akkurat typisk norsk julestemning - litt mindre høytidelig og litt mer jublende - men i hvert fall en skikkelig julefeiring.

Vi feira norsk julaften i går (her feires ikke julaften, bare juledagen). Det begynte med brunost til frokost. Vi besøkte et amerikansk ektepar for noen dager siden, og de hadde fått TINE Ekte Geitost av noen nordmenn tidligere i høst(Øyvind fra Toppen og Yvonne faktisk!), og serverte oss. Det falt så i smak, både hos meg, Lene Elisabeth og Milka Kathrin at de gav oss resten da vi dro. Jeg pleier ikke å spise brunost i Norge, men jeg skrev vel her i bloggen for noen uker siden at jeg har hatt så lyst på brunost på rista brød. Vi har ikke brødrister her, men vi tørrsteker brødskivene litt i panna, og da blir de akkurat som rista. Og så fortsatte det med pizza til middag, og browniemousse til dessert/nattmat. Det skulle egentlig være en brownie-kake, men det ble så bløt at det ble sjokolademousse i stedet for - og det er jo om mulig enda bedre enn brownies :)

Lene ringte hjem til familien som var samla i Norge mens vi spiste. De skulle gjette hva vi spiste til julemiddag, og tippa ris og kylling. Det er et godt tips, for det går mye i ris og kylling her, men riktig svar varr pizza og da lo de godt over pinnekjøttet sitt. Milka Kathrin sang "Et barn er født i Betlehem" med mormor. Vi har sunget mye julesanger her. Et barn er født, Jeg er så glad hver julekveld, og Vi klapper i hendene (jeg husker ikke hvordan den begynner nå - det er klappebiten som er morsom, så det er den vi synger mest). Så vi har egentlig mye julestemning. Og nå har vi til og med fått juleduk på bordet. Lene og Marc har venta lenge på en kontainer med ting fra Norge. Mest utstyr til klinikken, barnehjemmet og verkstedet (se www.tachedo.com for info om arbeidet deres), men også litt private ting til dem, deriblant julepynt. Kontaineren kom fram lille julaften, så det var den beste julegaven de kunne få. Øynene til Lene Elisabeth strålte, og hun åpna eskene mer ivrig enn en unge på julaften:)

Etter pizzaen ringte mobilen min - og det var Gammelveien! Først snakka jeg med mor, så med far og til slutt med Mikael. Det var veldig koselig å høre stemmene deres igjen. Det er begynner å bli en stund siden sist. Det var rarest å høre stemma til mor - men jeg passa på å ikke bli følsom så jeg skulle begynne å gråte... Stemma til far var den som var mest slik jeg huska - det føltes som om vi har snakka på tlf hver uke, av en eller annen merkelig grunn. Det var morsomst å snakke med Mikael - jeg holdt på å le meg skakk da han fortalte om jula si: nesten ingen gaver siden han er konfirmert nå, ikke noe snø og ingen søsken. Stakkars... Jeg skal se om jeg finner en ny gave og sende til deg, jeg:)

Men jula handler jo om mer enn mat og gaver - den handler om at Gud ble menneske. Tenkte på det i kirka i dag (det blir for slitsomt å sitte å prøve å konsentrere seg nok til å skjønne hele prekna på swahili, så jeg sitter og lar tankene fly litt), hvor spesielt det er at Gud ble menneske. Det er jo det som skiller kristendommen fra andre religioner - at ellers så prøver menneskene å klatre opp til Gud, men i kristendommen kommer Gud ned til menneskene. Vi er flinke til å viske ut det skillet da, men. Man kan jo lett få inntrykk av at alt handler om hva du må og ikke må i kristendom også - ikke drikke, ikke røyke, ikke ha sex, særlig ikke hvis du er homofil, men be og lese i bibelen og være snill, ellers blir det verst for deg etter at du dør. Det får fort preg av å dreie seg om å klatre opp til Gud, å være god nok. Så noen mennesker gjør kristendom helt lik en hvilken som helst religion. Men grunnideen er annerledes. Den egentlige historien handler om at Gud ble menneske. At Gud klatret ned.

Og han gjorde det på en bakoversveisende måte. Alle som leser tror kanskje ikke på Gud, men bare forestill deg som et tankeeksperiment at Gud finnes. Gud har skapt jorda og hele universet og er ubegripelig stor. Så finner han ut at han skal komme på jorda som menneske. Han kunne jo komme som USAs president, eller den neste Kim av Korea, eller noe annet stort. Med jagerflyeskorte og salutter, med ekte stjerneskudd, med brennende asteroider. I det minste et symfoniorkester og Pavarotti som synger "Our God is a mighty God". Men, for det første, han blir født som en baby. Helt hjelpeløs. Gråter og tisser og bæsjer på seg. Helt avhengig av at noen tar seg av han, og gir han mat og kjærlighet. Og, for det andre, han blir født i fattigdom. Ikke på et sykehus eller en fødeklinikk. Ingen sterile intstrumenter, men midt blant husdyr og halm og møkk. Tenk på hygienen! Både Maria og Jesus kunne fort fått infeksjoner og dødd. Å føde under slike forhold er ganske hårreisende å tenke på for en nordmann. Ikke fullt så hårreisende å tenke på her, men så er det også mange flere mammaer og nyfødte babyer som dør her enn i Norge... Familien er ikke rik og berømt. Ikke Angelina og Brad. Ikke Melinda og Bill Gates. Ikke en gang Kong Harald og Dronning Sonja. Nå i våre tider er jo Josef og Maria berømte, men de var jo bare to helt anonyme, fattige folk. Helt vanlige.

Jeg ELSKER denne historien. At Gud ble født fattig. Han har nok et annet både verdenssyn og menneskesyn og i det hele tatt syn på det meste enn oss. Vi bruker jo jula til å forspise oss og forgjelde oss... Men Jesus ble født fattig.

Gledelig jul, alle sammen.