GJENSYNSGLEDE

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA
AAAAAAAAAAAAAAHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHh!!!!!!!!!!!!!!!
Vi dro til kirka i gaar - og gjett hvem jeg traff?!?!?!?!?! JOEL og EZEKIEL!!!

Marc hadde tlfnr til Joel, saa jeg ringte han lordag kveld. Det var saaaaa koselig aa hore stemmen hans igjen. Vi avtalte at vi skulle motes i kirka, saa naar vi kom dit, kunne jeg ikke konsentrere meg om noe annet - jeg bare saa om jeg kunne finne han. Jeg saa en bakfra, som likna paa Joel. Han stod ved miksepulten. Og saa lofta han tommelen i vaeret, for aa kommunisere med musikerne paa scena, og da visste jeg at jo det var Joel, for han har en spesiell tommel. Jeg hadde bare lyst til aa lope fram og kaste meg rundt halsen paa han. Men man bor jo oppfore seg litt i en kirke, saa jeg gikk i stedet fram noksaa rolig. Paa veien framover, saa jeg Jemima som jeg ogsaa kjenner. Hun satt paa benken bak Joel, saa jeg satte meg sammen med henne. Etter litt snudde Joel seg, og det var bare saa vidt vi klarte aa ikke hyle høyt av glede :) Han prikka borti sidemannen - og for en overraskelse - det var Ezekiel!! Jeg holdt paa aa ramle av benken. Jeg har ikke visst hvordan jeg skulle faa kontakt med han, for jeg vet ikke hvor han bor lenger, eller tlfnr hans, saa naar han snudde seg og jeg saa ansiktet hans, kunne jeg nesten besvimt av glede.

Vi gikk ut, for det var tidlig i gudstjenesten og vi kunne ikke vente med aa gi litt uttrykk for følelser :) Da jeg kom ut ble jeg overfalt av kona til Joel, Lucy, som klemte meg og kyssa meg til vi snubla bortover veien og holdt paa aa falle begge to. Jeg kunne ikke stoppe aa le, jeg var saa glad, det var helt fantastisk aa treffe dem igjen. Vi kunne ikke stoppe aa klemme og le, alle sammen, og jeg vet ikke hvem som var mest overraska.

Men Ezekiel og Joel var lydteknikere, saa de maatte inn igjen. Strommen gikk, saa de maatte faa igang generatoren. Alle inviterte meg hjem til seg, og jeg ville hjem til alle og visste ikke hva jeg skulle gjore. Men jeg har savna lille Joshua saa faelt, og ville ikke vente ett sekund ekstra med aa se han, saa det endte med at jeg ble med Joel og Lucy hjem. Jeg har ikke vaert i Arusha siden jula for tre aar siden, og hjelpe meg som barna har vokst. Joshua har blitt kjempestor, men han er fortsatt en sjarmør. Og paa kvelden motte jeg David, saa i lopet av en dag hadde jeg plutselig mott alle de "viktige". Jeg var helt utslitt av alle følelsene og inntrykkene, og sovna som en stein naar jeg kom hjem igjen. Men det var virkelig en helt fantastisk dag.