Håpe det beste

Jeg skrev at jeg skulle skrive om de (halv)gode sidene til Zuma og hans valgseier i en annen post, for de finnes faktisk - til tross for 2.klasse på barneskolen som utdanning, korrupsjonsanklager og et kvalmt kvinnesyn.


Men de dreier seg kanskje mer om Mbekis dårlige sider, og et håp om at Zuma vil være bedre. Tegneren Zapiro illustrerte det godt, synes jeg, for valget mellom Mbeki og Zuma kan synes som valget mellom pest og kolera, og ønsket om en annen valgmulighet er sterkt.





For jeg er ikke i tvil om at det trengs et skifte og en endring i sørafrikansk politikk. Mbeki er fjern fra folket, og fremstår som kald og kynisk. Han er svært økonomisentrert - og det er sikkert viktig for å tiltrekke seg investorer for å skape økonomisk vekst - men han glemmer mennesket i det hele. Og jeg spør meg, hva er vitsen med økonomisk vekst hvis menneskene ikke får nyte godt av den?


Fattigdommen i Sør-Afrika er ikke til å tro. Kanskje nettopp fordi de har så sterk økonomi, og har en image av å være bedre stilt. Men fattigdomsindekser innen helse og utdanning er mer på linje med afrikanske land med langt lavere brutto nasjonalprodukt, og er ikke i nærheten av land med lik brutto nasjonalprodukt. Altså økonomien er sterk, men den menneskelige fattigdommen bærer altfor lite preg av det. Tusenvis mangler strøm, hus, vann. Millioner står uten reell tilgang til helsetjenester. Arbeidsledigheten er gjennomsyrende.


Og nå begynner folk å bli lei av å lide, mens de hører at økonomien går godt, mens de ser noen få enkeltpersoner bli milliardærer i løpet av få år. ENDELIG!


Jeg har vært frustrert fordi det virker som om folk er så lojale (hvem kan vel kritisere en helt fra apartheidmotstanden?). Men nå har den neo-liberale maktfløyen i ANC fått et kraftig signal: Slik kan vi ikke ha det lenger!


Så får vi håpe det beste: at Zuma er et reelt alternativ, et alternativ til det beste for folket.