Jeg kan ikke beskrive gleden og stoltheten jeg følte da jeg kom inn, den første morgenen i et nybygget hus, og ble tilbudt te av noen enda gladere og stoltere gutter...
De har ikke sovet ved lyskrysset - det fantes et mirakel til for oss. Men det har vært mye hardt arbeid for å få det til. Beklager at jeg har tatt så lang tid uten å skrive. Det er ikke særlig ålreit gjort av meg etter slike emosjonelle poster som de foregående, og så ikke gi oppdateringer... Det har bare vært sinnssykt travelt, så jeg gjør knapt noe annet enn å sove når jeg er hjemme. MEN - det har båret frukter!
De har et hus. De sover innendørs, så nå er det bare koselig når det regner og blåser ute. De spiser god, næringsrik, hjemmelaget mat (de kokkelerer selv!) - så søppelkasser kan være for søppel og ikke for matleting. De varmer vann for å bade. De feier og rydder og ordner i eget hus. De koker kaffe for besøkende. Livet har snudd. Hva annet kan jeg si? Livet har snudd. Og det er et fantastisk privilegium å være vitne til forandringen i selvfølelse og å ta del i gleden over bragdene.
Takk til alle som har tenkt gode tanker og bedt - og fortsett gjerne med det! Det er en stor overgang fra et voldelig og tøft liv på gata til et fredelig, sameksisterende liv i et hus og nabolag, og det er maaaaange utfordringer som må takles og vi har bare såvidt begynt på en lang vandring. Men vi går, og vi går, og vi går - og vi går framover. Og hvert skritt føles overveldende - men gir også en fantastisk følelse av mestring og håp. Forandring er mulig. Alt er mulig.
No comments:
Post a Comment