Mens tilstanden i Zimbabwe bare blir verre og verre (se f.eks. denne artikkelen på Dagbladet.no), er det heldigvis mer å glede seg over i et annet naboland: I Botswana er fattigdommen på vei ned. Trenden er langtids, fra 59 % i 1985/86 til 47 % i 1993/94 - og helt ned til 30 % in 2002/03.
En professor i økonomi ved universitetet i Botswana sier at årsaken delvis ligger i utbredelsen av sosiale sikkerhetsnett (dvs sosialstønader). Han sier videre at disse støtteordningene i stor grad ikke er behovstestet.
Det er interessant. Jeg har nemlig begynt å engasjere meg i debatten rundt Basic Income Grant (BIG) her i Sør-Afrika. Basic Income Grant skal vaere for alle borgere i landet, og er dermed ikke behovstestet. Det betyr mindre byråkrati - og, i tillegg til at det er koster mindre, er det viktig i et så korrupt land som Sør-Afrika. Det betyr også at alle nås. Nå er det mange som faller utenfor:
Dagens støtteordninger er fullstendig utilstrekkelige. Mer enn 13,8 millioner mennesker i den fattigste 40%-delen av befolkningen faller ikke innunder noen av støtteordningene i det hele tatt. Og når det gjelder å dekke fattigdomsgapet (dvs forskjellen mellom faktisk inntekt og fattigdomsgrensa), utgjør dagens støtteordninger kun 37%. Forskning antyder at BIG derimot vil kunne dekke over 80%. En slik ordning vil med andre ord utgjøre en enorm forskjell.
Vi snakket om BIG i gatebarnkomiteen nylig. De fleste kommer fra fryktelig fattige hjem, og de kunne umiddelbart se hvordan BIG kunne hjulpet dem. F.eks. i et hjem med 8 personer der ingen har arbeid - forskjellen mellom null inntekt og R100,- per person er som natt og dag. Når man ikke trenger å leve totalt fra-hånd-til-munn, men har en viss stabil inntekt, åpner det opp for kreativitet og entrepreneurship, og effekten vil derfor langt overgå selve BIG-beløpet.
Men mer om det senere. Nå er det tilbake til bøkene, for jeg har hatt 'pause' i hele dag. Semesterets siste uke begynner nå, så det er siste etappe i maratonløpet for denne gang.
No comments:
Post a Comment