Hjertesmerte

Det er mye som skjer og mye drama. Det meste er sånt som jeg ikke kan dele i offentligheten her på bloggen, så jeg har ikke visst hva jeg skulle skrive på en stund. Det hjertet er fullt av flyter munnen over med - og nå har hjertet lenge vært fullt av lidelser og problemer hos venner og hos ungdommer på gata, men munnen må holdes lukka.

Det er så ufattelige mye lidelse og smerte, at jeg av og til bare får lyst til å rømme. Men dette er virkeligheten, og det hjelper ikke å prøve å løpe fra den.

Dessuten er det da håp og lyspunkter også. Selv om det ikke er så mange løsninger i sikte, og jeg kan føle meg makteslos midt oppi alt, så lærer jeg betydningen av vennskap, av tillit og naerhet. Med-lidelse. Gråte sammen.

Og le sammen, selv når det ikke sømmer seg, hehe...

Selv om jeg kan føle meg overvelda og hjelpeløs i møtet med så mye vondt, så har jeg da noe. Jeg har armer som klemmer, og ører som lytter. Jeg prøver å lære betydningen av det, og begynner a se hvor stor den er!

Og nå har jeg til og med et hjem med plass til gjester som trenger en pause fra hverdagsstrevet sitt. Så det er da noe.

Og forskningsprosessen har løsna, så med meg selv og mitt går det veldig bra for tida.