Har du noen gang lurt på hvordan det er å prøve å bygge noe her - ikke akkurat i byen, men litt ute på landsbygda? Vel, det er for innfløkt til at jeg kan ta alt på en gang, men her er noen input:
Frakting av byggematerialer:
Jeg har aldri tenkt på at sement er noe som må skaffes fra et sted, men det vokser jo ikke på trær, så det må faktisk både anskaffes og fraktes. Transport på lastebiler som punkterer og blir en dag forsinka, som blir stående fast i gjørma i regntida og blir noen uker forsinka, som blir stoppa pga ei væpna gruppe i området og blir forsinka på ubestemt tid... Og det er bare hvis man er så priviligert at det i det hele tatt finnes vei dit man skal. Hvis ikke, så bæres det fram på rå muskelkraft.
Og så plyndres det - ørten ganger. Takplater blir revet av og tatt med. Spiker likeså. En eller annen væpna gruppe - en av Raia Mutomboki eller FDLR eller en Mayi-mayi-gruppe eller andre - herjer i landsbyen, og så må man starte på nytt.
Eller det kommer på uforutsette utgifter, så budsjettene sprenges, for underveis i byggeprosessen kom en væpna gruppe, men man var heldige og flinke og fikk berga unna alle sementsekkene og lagra dem på et trygt sted noen mil unna - for en "liten penge" i leie...
Det er i grunnen et lite mirakel med alle de skolebyggene og helsestasjonene som tross alt finnes rundt i de mest herja områdene. Folk er utrolig utholdende.
Fikk et brev i hendene i dag om noen slike sementsekker som var blitt berga og som sprengte budsjettet. Sukker litt over alle krigshandlingene og alt det ødelegger for den sivile befolkningen der, de vanlige skolebarna. Men må si jeg blir imponert av at de fortsatt står på og vil bygge ferdig. Der får ikke mismotet råde, men derimot pågangsmotet! Det er bare å la seg smitte...
Frakting av byggematerialer:
Jeg har aldri tenkt på at sement er noe som må skaffes fra et sted, men det vokser jo ikke på trær, så det må faktisk både anskaffes og fraktes. Transport på lastebiler som punkterer og blir en dag forsinka, som blir stående fast i gjørma i regntida og blir noen uker forsinka, som blir stoppa pga ei væpna gruppe i området og blir forsinka på ubestemt tid... Og det er bare hvis man er så priviligert at det i det hele tatt finnes vei dit man skal. Hvis ikke, så bæres det fram på rå muskelkraft.
Og så plyndres det - ørten ganger. Takplater blir revet av og tatt med. Spiker likeså. En eller annen væpna gruppe - en av Raia Mutomboki eller FDLR eller en Mayi-mayi-gruppe eller andre - herjer i landsbyen, og så må man starte på nytt.
Eller det kommer på uforutsette utgifter, så budsjettene sprenges, for underveis i byggeprosessen kom en væpna gruppe, men man var heldige og flinke og fikk berga unna alle sementsekkene og lagra dem på et trygt sted noen mil unna - for en "liten penge" i leie...
Det er i grunnen et lite mirakel med alle de skolebyggene og helsestasjonene som tross alt finnes rundt i de mest herja områdene. Folk er utrolig utholdende.
Fikk et brev i hendene i dag om noen slike sementsekker som var blitt berga og som sprengte budsjettet. Sukker litt over alle krigshandlingene og alt det ødelegger for den sivile befolkningen der, de vanlige skolebarna. Men må si jeg blir imponert av at de fortsatt står på og vil bygge ferdig. Der får ikke mismotet råde, men derimot pågangsmotet! Det er bare å la seg smitte...
No comments:
Post a Comment