Søndag etter turen med sangkoret, var jeg med på snorklipping og innvielsen av et nytt kirkebygg som endelig stod ferdig. Her kommer folk dansende og syngende inn:
Takplatene var endelig kommet på - med hjelp fra venner i Norge, for de må kjøpes for kontanter og det er ikke så lett å hoste opp ute på landsbygda. Men mursteinen var egenhendig lagd og brent av folkene i menigheten, og alt annet arbeid var også gjort av dem, inkludert takbjelkene:
De var så jublende glade at jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne beskrive det på norsk.
Jeg var ikke så verst blid selv heller, forresten:
Fikk overrakt en godt innpakket gave som etter litt oppakkingsstrev viste seg å være kartet over Kongo utskjært i tre - som en påminning om Kongo og at Kongo alltid må være i hjertet mitt...
Takplatene var endelig kommet på - med hjelp fra venner i Norge, for de må kjøpes for kontanter og det er ikke så lett å hoste opp ute på landsbygda. Men mursteinen var egenhendig lagd og brent av folkene i menigheten, og alt annet arbeid var også gjort av dem, inkludert takbjelkene:
De var så jublende glade at jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne beskrive det på norsk.
Jeg var ikke så verst blid selv heller, forresten:
Fikk overrakt en godt innpakket gave som etter litt oppakkingsstrev viste seg å være kartet over Kongo utskjært i tre - som en påminning om Kongo og at Kongo alltid må være i hjertet mitt...
No comments:
Post a Comment