Tannlegeskrekk

I dag har vært en morsom dag. Et tannlegeteam fra Mercy Ships kom og tilbød gratis tjenester i en kirke nede i byen, og jeg har stått ute og holdt øye med ting og tang det meste av dagen. For en fornøyelse! Jeg har stått og ledd i skjegget i hele dag. Tøffe karer har nemlig vist seg å være svært så pinglete.

De fleste av pasientene er profesjonelle kriminelle, og vold og smerte er en del av hverdagen (jeg vet at kriminalitet og vold ikke nødvendigvis er sammenfallende, men i denne konteksten er de stort sett det). Dessuten eksisterer det en sterk oppfatning om hvor tøff man må være for å være en ekte mann. Det er vel ganske universelt - den dominerende oppfatningen av maskulinitet innebærer å være fysisk sterk og utholdende, å ikke vise tegn til svakhet eller følelser, osv.

For en del av pasientene er denne oppfatningen av maskulinitet dratt enda lengre - nemlig for de som er gjengmedlemmer. For å bli opptatt i gjengen må man gjennomgå diverse ritualer, og ett av dem er å bli grisebanka av allerede opptatte medlemmer. Det er ikke lov å gi uttrykk for smerte mens man blir banka opp. Kommer det et knyst fra deg har du feila, og må evt starte prosessen på nytt. Å gråte eller bære seg er selvfølgelig helt uaktuelt.

Men du verden så ynkelige disse karene blir i tannlegekøa! Jeg har slitt sååå med å ikke gapskratte innimellom. Her står disse tøffe gangsterne, som blir banka til de brekker ribbein uten å si en lyd, og vet ikke om de skal tore å gå inn til tannlegen. De har grått og bært seg, og hoppa ut av tannlegestolen og løpt sin vei, og det er ikke måte på! Damene derimot har tatt det hele med stoisk ro (i hvert fall til sammenlikning). De har gått inn og trukket tenner, og kommet ut og trøsta karene og sagt at det går bra, det gjør ikke vondt.

Og i morra er en ny dag! Dette blir en morsom uke!