Jeg har ikke hatt internett på lenge, omtrent en uke for å være hakket mer presis. Det hadde vært et veldig uvær her, og lynet slo ned og ødela et eller annet hos internettleverandøren. Vi fikk beskjed om at de ventet på reservedel fra Rwanda og at nettet ville være tilbake etter noen dager. Lynet slo ned andre steder også, og tre personer fra en menighet her døde. Så vi klagde ikke over manglende nettilgang, for å si det sånn...
Så kom nettet tilbake. I et par timer. Og forsvant igjen for nye dager. I dag var det visst tilbake nok en gang. Men det funka ikke. Jeg dro til internettkafé for å få mailet noen møtereferater. Etter over to og en halv times strev var ikke en eneste side sendt. Symbolet for internett var der, men ingenting gikk. Jeg var hoppende gæern og irritert. Etter flere timers tålmodighetsprøve hjemme også, marsjerte jeg på kjøkkenet og lagde meg brødskive med salami i stort sinne og full av trass.
Det siste krever kanskje en forklaring. Jeg skrev sist at jeg hadde vært sjuk og gikk på antibiotika. Vel, det så ut som jeg var blitt frisk, inntil det brakte løs igjen en natt. Ryktene nådde sjefslegen på sjukehuset her som trappet personlig opp hjemme hos meg, skrev ut medisiner mot amøbe, orm og bakterier, og befalte at jeg spiser en diett av smakløse retter med litt sukker og salt i. Egentlig består dietten kun av ris, men jeg har tillatt meg å utvide menyen til både spaghetti og havregrøt i tillegg. Rissuppe - litt ris, mye vann - med salt og sukker er faktisk så ille at jeg holder på å gråte bare jeg tenker på det. Jeg vet jeg ikke burde klage - jeg som faktisk får legetilsyn og mat - men den dietten får meg altså til å gråte og rope på mor...
Det jeg absolutt ikke får lov til å spise er melk og fett - dermed det rebelske opprøret i å spise brødskive med salami. Og det smakte!
Og i kveld kom nettet tilbake på ordentlig. Livet er ikke så aller verst allikevel.
Så kom nettet tilbake. I et par timer. Og forsvant igjen for nye dager. I dag var det visst tilbake nok en gang. Men det funka ikke. Jeg dro til internettkafé for å få mailet noen møtereferater. Etter over to og en halv times strev var ikke en eneste side sendt. Symbolet for internett var der, men ingenting gikk. Jeg var hoppende gæern og irritert. Etter flere timers tålmodighetsprøve hjemme også, marsjerte jeg på kjøkkenet og lagde meg brødskive med salami i stort sinne og full av trass.
Det siste krever kanskje en forklaring. Jeg skrev sist at jeg hadde vært sjuk og gikk på antibiotika. Vel, det så ut som jeg var blitt frisk, inntil det brakte løs igjen en natt. Ryktene nådde sjefslegen på sjukehuset her som trappet personlig opp hjemme hos meg, skrev ut medisiner mot amøbe, orm og bakterier, og befalte at jeg spiser en diett av smakløse retter med litt sukker og salt i. Egentlig består dietten kun av ris, men jeg har tillatt meg å utvide menyen til både spaghetti og havregrøt i tillegg. Rissuppe - litt ris, mye vann - med salt og sukker er faktisk så ille at jeg holder på å gråte bare jeg tenker på det. Jeg vet jeg ikke burde klage - jeg som faktisk får legetilsyn og mat - men den dietten får meg altså til å gråte og rope på mor...
Det jeg absolutt ikke får lov til å spise er melk og fett - dermed det rebelske opprøret i å spise brødskive med salami. Og det smakte!
Og i kveld kom nettet tilbake på ordentlig. Livet er ikke så aller verst allikevel.
No comments:
Post a Comment