Noe av det som gjør fattigdom så vanskelig er at om du lever fra hånd til munn, med et daglig overlevelsesmål, har du svært liten sjanse for å kunne legge fram det lille ekstra som kunne hjulpet deg opp et hakk. Eller ha råd til å betale små men viktige utgifter som på sikt kunne hjulpet deg.
La meg ta et eksempel: Skolegang.
Her som mange andre steder i verden betaler man for utdanning, inkludert barneskolen. Men det er ikke så veldig dyrt. Prisen her avhenger av akkurat hvor skolen din er, og byene er dyrere enn landsbygda. Men en del barneskoler koster bare 2 dollar per måned. Ingen enorm sum. Burde være overkommelig for de aller fleste.
En liten kompliserende faktor er at de færreste bare har ett barn. Så om alle barna i en familie skal få gå på skolen, må de ut med mer enn 2 dollar per måned til sammen. Kanskje seks dollar, eller åtte, eller ti.
Da blir det straks litt verre, og det krever at du har overskudd til litt mer enn daglig overlevelse.
Ofte så vil til og med de som lever nesten på eksistensminimum ha ørlite grann til overs - hvis de bare klarte å legge det til side. Men når ungen din er sulten, er det vanskelig å la være å kjøpe mat for å holde de få centene til side til betaling av skolepenger som ikke skal skje før enn om to uker.
Her en dag kom en gutt med en liten bunke franc. Han er eldstemann i søskenflokken og har i praksis ansvaret for dem. Erfaringen hans er at de strever med å betale skolepenger, og at ungene etterhvert blir jagd fra skolen, ikke fordi de ikke har penger overhodet, men fordi pengene er brukt opp innen skolepengene skal betales. Brukt opp på viktige ting og med daglig overlevelse som mål - mat, såpe - men like fullt brukt opp. Nå ville han legge til side litt penger og spare. Små, jevne summer, som etterhvert blir nok til at søsknene lærer å lese, skrive, regne, osv.
Gleder meg til betalingsfristen for skolepengene. Han gleder seg også.
La meg ta et eksempel: Skolegang.
Her som mange andre steder i verden betaler man for utdanning, inkludert barneskolen. Men det er ikke så veldig dyrt. Prisen her avhenger av akkurat hvor skolen din er, og byene er dyrere enn landsbygda. Men en del barneskoler koster bare 2 dollar per måned. Ingen enorm sum. Burde være overkommelig for de aller fleste.
En liten kompliserende faktor er at de færreste bare har ett barn. Så om alle barna i en familie skal få gå på skolen, må de ut med mer enn 2 dollar per måned til sammen. Kanskje seks dollar, eller åtte, eller ti.
Da blir det straks litt verre, og det krever at du har overskudd til litt mer enn daglig overlevelse.
Ofte så vil til og med de som lever nesten på eksistensminimum ha ørlite grann til overs - hvis de bare klarte å legge det til side. Men når ungen din er sulten, er det vanskelig å la være å kjøpe mat for å holde de få centene til side til betaling av skolepenger som ikke skal skje før enn om to uker.
Her en dag kom en gutt med en liten bunke franc. Han er eldstemann i søskenflokken og har i praksis ansvaret for dem. Erfaringen hans er at de strever med å betale skolepenger, og at ungene etterhvert blir jagd fra skolen, ikke fordi de ikke har penger overhodet, men fordi pengene er brukt opp innen skolepengene skal betales. Brukt opp på viktige ting og med daglig overlevelse som mål - mat, såpe - men like fullt brukt opp. Nå ville han legge til side litt penger og spare. Små, jevne summer, som etterhvert blir nok til at søsknene lærer å lese, skrive, regne, osv.
Gleder meg til betalingsfristen for skolepengene. Han gleder seg også.
No comments:
Post a Comment