Landsbybesok

Pa onsdag var jeg med pa landsbybesok. En fra Sri Lanka som heter Taranga er her pa Sor-Sor-utveksling (i regi av Fredskorpset) og temaet for utvekslingen er okologisk jordbruk. Vi dro blant annet rundt og sa hvordan det stod til med "mark-dyrking" i noen av landsbyene:

Den indiske landsbygda er veldig idyllisk - fjernt fra storbyens kjas og mas, som har vaert hverdagen sa langt i indiaoppholdet:

(Her er en landsbyleder. Potetaker i forgrunnen. Sennep i bakgrunnen.)

Jeg fikk god kontakt med en del av damene - det var ganske morsomt for vi forstod ikke hverandre men satt og snakka pa hver vare sprak... Men smil er selvfolgelig universelt, og det kommer man langt med. Her er jeg og ei eldgammel dame - dessverre kommer det ikke sa godt fram pa bildet hvor gammel hun var - men veldig vital og sprek:

Kjernen i Manavodayas arbeid er selvhjelpsgrupper/sparegrupper. Jeg kommer sannsynligvis til a skrive mer om det senere. Denne kvinnen er lederen for en slik gruppe i denne landsbyen, her star hun foran et av hullene for markedyrking (altsa meitemark-mark, ikke eng-og-aker-mark):

Da vi kom tilbake til senteret sent pa kvelden, ble jeg spurt om mine inntrykk, blant annet nar det gjaldt fattigdom. Svaret mitt var at jeg ikke hadde sett fattigdom - og det overraska dem. Jeg har tenkt litt mer pa dette og kommet fram til at for at jeg skal si at noe er fattigdom, ma det vaere en slags desperasjon, et direkte uttrykk for lidelse. Mangel pa innlagt vann, strom, solide hus (her var alle hus av jord) kan selvfolgelig kalles fattigdom hvis du sammenlikner med en norsk levestandard. Men jeg tror ikke lenger pa a spre den vestlige ideen av modernitet og velstand. Man kan leve svaert godt, selv om man lever annerledes. Bare tenk pa den intense lykkefolelsen mange av oss opplever nar vi gar i fjellet, og kanskje tar inn pa en hytte eller saeter uten hverdagslivets duppedingser.

Mitt besok pa onsdag var selvfolgelig svaert kort og overflatisk. Mye kan skjule seg under overflaten som jeg ikke ser. For eksempel leste jeg her om dagen om et tilfelle der de fattigste i en landsby bekymret seg for regntida som snart kom, fordi elva som rant gjennom landsbyen da ble demt opp for at innbyggerne skulle fange fisk. Problemet var at demningen forte til at elvevannet rant utover og odela husene til de fattigste. En utenforstaende som kommer pa besok (slik som meg i dette tilfellet) vil ikke kunne oppfatte dette, fordi det er ikke synlig na (bekymringen gjelder regntida som enna ikke har kommet). Jeg skal derfor ikke si at det ikke finnes desperasjon eller direkte lidelse i landsbyene jeg besokte. Det finnes mye, mye som jeg ikke oppfattet - ikke minst fordi jeg mangler sprak. Men mitt inntrykk var ikke av fattigdom i min forstand av desperasjon og lidelse.