Verdighet - kan kjopes, ikke mottas?

Jeg har allerede skrevet noe om hvor radikalt Butterflies praktiserer deltakelsesprinsippet, og det er ikke det eneste prinsippet de praktiserer radikalt. Et annet er at de ikke gir noe gratis, for det vil ikke ha noen verdi for dem som mottar det, men streber etter a ivareta verdighet og ansvarlighet i alt de gjor. Vi fikk oss litt av et sjokk forste gangen vi besokte et kontaktpunkt, og sa hvordan matutdelingen foregikk...


Hvert kontaktpunkt har en fast tid daglig da en eller flere laerere og en eller flere facilitatorer/tilretteleggere (de kalles Child Rights Facilitators) kommer til stedet, og de har skole. Etter skoletida er over og de leker, far de ogsa mat - men det deles ikke ut gratis. Barna betaler! Et maltid koster 2,50 rupi, hvorav 1 rupe gar til barnets konto i banken (gatebarnbanken som er grunnen til at jeg og Chris er her).


Ingen tvinges til a betale, og hvis et barn ikke kan betale en dag, for hun eller han allikevel spise. Men barna er kjempeivrige etter a betale, slik at hvis noen ikke kan betale i dag, betaler de som regel dobbelt i morra. En viktig motivasjonsfaktor er sparingen (1 rupi som gar til kontoen deres). Men, jeg tenker at hvis det var eneste motivasjon, kunne de like gjerne sette inn 1 rupi pa kontoen hver dag og la vaere a betale for maten (da ville de spart 1,50 pr dag), sa det ma finnes andre motivasjonsfaktorer i tillegg. Butterflies argumenterer at det gir verdighet - a tjene til maten.


Mottakelse av donasjoner gir ikke verdighet til noen. Her er det sitatet jeg provde a huske i en tidligere blogg: " A child is not an object of pity. Services provided for children are his/her right and not an act of charity."


Et par bilder. Her har maten ankommet kontaktpunktet, og noen av barna organiserer den:





Og her nytes den: