Killing slowly

Bare det at vi har en minister for trygghet og sikkerhet her i landet sier sitt - vi ville ikke hatt det hvis alt var trygt og sikkert, for å si det slik... Desto tristere er det at viseminister Shabangu sier det hun sier, for behovet for virkelig å forstå - og, bygd på en slik forståelse, virkelig gjøre noe (dvs noe som funker) - er udiskutabelt.

Jeg tror ikke at det finnes én årsak, eller én løsning; virkeligheten er kompleks og mangeartet. Men jeg tror ikke man kommer utenom fattigdom, for å forklare og forstå fenomenet kriminalitet i Sør-Afrika.

Det er kanskje ikke riktig å si at kriminelle handlinger er overlevelsesmotivert - for det er ikke snakk om en akutt liv eller død-situasjon, slik vi kanskje kan forestille oss bilder fra hungerområder med babyer med store tomme mager. Men hvem av oss ville vel latt det gå så langt?! "Jeg kan vente en dag til, jeg dør ikke før i overimorgen, så la meg være lovlydig i dag." Jeg vet i hvert fall at jeg ville stjelt lenge før den tid...

Men om det ikke er overlevelsesmotivert i den helt rene forstanden av liv eller død, så kan man si at det er overlevelsesmotivert i den forstand å skaffe det daglige brød. En form for inntekt, om du vil. An income-generating activity. Jeg har sett statistikker som sier at Sør-Afrika har alt fra 25% til 75% arbeidsledighet, men vi kan i hvert fall slå fast at arbeidsledigheten er høy. Det er irriterende når vi lærer om dette på skolen, og trenes i "skills development" og "skills training" - som om mangel på ferdigheter er problemet. Hallo! Det finnes ikke nok jobber! Vi læres utfra prinsippet om at det er bedre å lære en mann å fiske, enn å gi han fisk, for da kan han sørge for seg selv og ha mat hver dag, i stedet for bare den ene dagen du ga ham en fisk. Men hva søtten hjelper det å kunne å fiske hvis du ikke har en fiskestang? Og hva søtten hjelper det å få en fiskestang hvis det ikke finnes fisk i elva?

Så hva gjør du da, når du ikke har jobb, ikke har inntekt, har en mage som må mettes, har familiemedlemmer med mager som må mettes, barn som bør på skole, en syk onkel som bør på sykehus og et tak som lekker? Jo, da blir du kreativ. Du skaffer deg en inntekt. Enkelt og greit. Er det umoralsk? Er det "ondt" og "fælt" og "fyfy"? Tja, det er vel ikke særlig verre enn å ikke mette de magene, ikke sende de barna på skole, eller se på at onkelen din dør av noe han kunne fått behandling for.

Så viseminister Shabangu kan oppfordre politiet til å skyte og drepe kriminelle, men hun ser ikke at vi allerede dreper folk - langsomt. Og i et "kill or be killed"-dilemma er det noen som velger det første.

Da jeg leste avisa idag, ble jeg interessert i en artikkel som het "A reason to eradicate poverty". Grunnen som oppgis er ikke for å bli kvitt kriminalitet, men den er ganske relevant for mine tankerekker rundt temaet allikevel. Journalisten skriver bl.a. noe om at media er så opptatt av de få rike, og glemmer helt de store massene (dvs de fattige). Det gjelder også for kriminalitet. Vi blir opprørt når en bil har blitt kapret, men glemmer at det store flertallet av ofrene faktisk er alt for fattige til å eie en bil. Hva vi rike opplever og lider pga kriminalitet er bare en liten brøkdel av helheten.

Artikkelen referer faktisk til universitetet i Oslo, og skriver: "Recent University of Oslo research conducted by Professor Kalle Moene claims that South Africa is the stingiest society in the world -- based on the factual assertion that of all countries it could most easily eradicate poverty by redistributing income from the wealthiest to the poorest."

Og nå er vi ved en kjerne: Det er ikke bare snakk om det faktiske nivået av fattigdom, eller den objektive forståelsen/virkningen av fattigdom. Det handler om fattigdom i forhold til noe. Malawi er f.eks. fattigere enn Sør-Afrika statistisk sett hvis man ser på BNP og gjennomsnittlig inntekt hos befolkningen. Men der er likestillingen stor. Her er forskjellene enorme. Det finnes rikdom her til lands som selv en nordmann ikke kan forestille seg (og man skal ikke ha reist mye for å innse at man som nordmann vet veldig mye om rikdom). Og det finnes fattigdom som er like dyptgående som den i Malawi eller hvor som helst ellers. Så det er enorme kontraster. Det er urettferdig. Det fostrer ikke samhørighet og gjensidig hjelp, slik det kan i likestilte samfunn slik som i Malawi.

Og det er unødvendig. "...av alle land kan Sør-Afrika enklest utrydde fattigdom ved å omfordele inntekt fra de rikeste til de fattigste."

Her er avisartikkelen: http://www.mg.co.za/articlePage.aspx?articleid=336935&area=/insight/insight__columnists/